Film

Mer moro med Minions

Frenetisk moro uten tegn til stagnasjon i filmserie som stadig tydeligere handler om trygge familieverdier.

Dagsavisen anmelder

4

ANIMASJON

«Grusomme meg 3»

Regi: Kyle Balda, Pierre Coffin, Eric Guillon

USA, 2017

Den rehabiliterte superskurken Gru er tilbake i sin første film på fire år, hvis vi ikke inkluderer hans gjestespill i avleggeren «Minions» (2015) eller fornøyelsesparkattraksjonen «Despicable Me Minion Mayhem». Sluttsummen er nok en pålitelig livlig dataanimasjon fra Illumination Entertainment-studioet. «Grusomme meg 3» serverer mer av det samme uten synlige tegn til «Istid»-stagnasjon, og freser entusiastisk av gårde i et frenetisk tempo som bråbremser før vi blir helt utslitte. Til tross for alle sine rampete fantestreker blir det stadig mer klart at denne seriens fokus er trygge familieverdier. I første film ble superskurken Grus iskalde hjerte varmet opp av de tre nusselige adoptivdøtrene han påtok seg ansvaret for. I oppfølgeren fant han kjærligheten og en kone i den eksentriske mesterspionen Lucy, og i «Grusomme meg 3» blir han gjenforent med sin tvillingbror Dru.

Personlig hadde jeg mest sans for Gru mens han var en megolomanisk mesterhjerne som pønsket ut utspekulerte skurkestreker, og ikke en godhjertet familiefar som rundhåndet deler ut gruppeklemmer med tåre i øyekroken. Men smak og behag: denne tredje filmen burde smakfullt behage både barn og foreldre i omtrent like stor grad.

Gru og kona Lucy nyter statusen som hemmelige agenter, men får sparken fra Antiskurkligaen etter et mislykket basketak med Balthazar Bratt. En fjollete superskurk som ser ut som John Oates i «Hall & Oates», danser som en spastisk Michael Jackson og er et overflødighetshorn av åttitallsreferanser rettet mot foreldrene i kinosalen. Mye moro for alle som husker Rubiks kube og a-has «Take on Me» (med andre ord: alle i Norges land). Balthazar var en barnestjerne kjent for TV-serien «Evil Bratt», men mistet stjernestatusen etter at han kom i puberteten – og er ute etter å ta en hevn på Hollywood med hjelp av en kjemperobot drevet av verdens største diamant.

I mellomtiden oppdager arbeidsløse Gru at han har en ukjent tvillingbror ved navn Dru, og drar med seg familien til østblokkstaten Freedonia for å besøke ham. Dru viser seg å være søkkrik grisemogul med gyllen hårmanke, som er like drevet av usikkerhet og dårlig selvtillit som broren sin. Mens Gru vokste opp med sin sosiopatiske mor, ble Dru oppdratt av en like dysfunksjonell far – som bygget opp familieformuen med en hemmelig identitet som superskurk. Nå drømmer Dru om å følge i pappas fotspor, og vil mer enn noe annet i verden få skurkeopplæring av Gru.

Mens alt dette skjer drar adoptivdøtrene på den årlige ostefestivalen i Freedonia; der tolvåringen Margo ender opp med å bli ufrivillig osteforlovet til en korpulent bondegutt. Lille Agnes drar ut på enhjørning-jakt, mens Lucy strever litt med den uvante morsrollen og dette med å sette grenser. I mellomtiden er Minions-gjengen så skuffet over Grus mangel på skurkestreker at de deserterer, og trasker ut på egne eventyr som sender de banangule bajasene inn i en Idol-audition der de fremfører Gilbert og Sullivans operetteklassiker «The Major-General’s Song» på minion-grøtmål.

Disse sidesporene er underholdende, men så løsrevne fra alt annet som skjer at de mest av alt minner om den typen kortfilmer som tradisjonelt akkompagnerer Blu-ray-utgivelsene. «Grusomme meg 3» føles dermed enda mer episodisk enn de to første filmene i serien, og holder et like forrykende «Looney Tunes»-tempo som «Minions»-avleggeren. Heldigvis er filmen fortsatt temmelig oppfinnsom, tilstrekkelig sjarmerende og jevnlig skikkelig gøyal.

Som med de tidligere filmene i serien er «Grusomme meg 3» festligst i de små, absurde detaljene. Undertegnede hadde for eksempel stor sans for et lite nesepek mot Pixars «Operasjon Nemo», pluss en temmelig slem parodi på Gérard Depardieu som understreker at filmen til stor del er laget av franskmenn. Illumination Entertainment fikser dessuten dette med slapstickhumor og barnlig bajaseri bedre enn noen andre i bransjen.

Det er også en stor ressurs at den norske dubbingen funger langt over gjennomsnittet, takket være en livlig innsats fra blant andre Alex Rosen, Line Verndal og Anders Bye. Fullvoksne publikummere vil nok likevel savne de originale stemmeleggerne, som inkluderer Steve Carell, Kristen Wiig og «South Park»-skaperen Trey Parker i sin første barnevennlige rolle. Heldigvis settes filmen opp på kino i begge språkdrakter, både i 2D og 3D. Sånt setter vi pris på!

«Grusomme meg 3» legger soleklart opp til en fjerde film, men først kommer «Minions 2» sommeren 2020. Alle som så den første «Grusomme meg»-filmen på kino i barndommen burde ha plenty av tid til å starte egne familier innen den tid.