Magiske øyeblikk

4

FILM

«Fabeldyr og hvor de er å finne»

Regi: David Yates

England/USA – 2016

Det var vel ingen som i fullt alvor trodde at J. K. Rowling ville forlate sitt magiske univers for evig og alltid etter å ha skrevet ferdig «Harry Potter og dødstalismanene» - eller at Warner Bros frivillig ville gi slipp på en av sine største inntektskilder. Tidligere i år kom teaterstykket (samt manusboken) «Harry Potter og Barnets forbannelse», og nå utvides dette trylleuniverset ytterligere med «Fabeldyr og hvor de er å finne». Et kostbart, storslagent eventyr inspirert av en tynn lefse på 128 sider, opprinnelig skapt som veldedighetsprosjekt. Noe sier meg at Warner ikke kommer til å donere åtti prosent av overskuddet fra filmen til fattige barn, sånn som Rowling gjorde med boken.

Hun har for første gang skrevet manuset selv; som utforsker hennes Wizarding World ™ i Amerika, sytti år før soga om Harry Potter starter. Oscar-vinneren Eddie Redmayne er den eksentriske magizoologen Newt Scamander (nei, jeg akter ikke å forholde meg til de norske navneoversettelsene), som i 1926 ankommer havnen i New York med kofferten full av dataanimerte fabeldyr. En forbløffende romslig koffert, som skjuler en enorm dyrehage med et assortert utvalg av utrydningstruede, magiske skapninger i alle størrelser.

Les også: Klart for Potter-fabuleringer
 
Å importere disse beistene uten tollpapirer og karantene er et grovt brudd på lovverket til magikongressen i New York, som allerede er i krisemodus takket være frykten for den onde trollmannen Grindelwald og antimagi-fanatikerne i Second Salemers-frikirken. New York er dessuten under angrep av en mektig, mystisk kraft som river ned bygårder som om de var fyrstikk-hus, så det siste MACUSA-presidenten Seraphina Picquery (Carmen Ejejo) trenger er flere magiske komplikasjoner. Som for eksempel at klossmajoren Newt klarer å forbytte koffert med den håpefulle Brooklyn-bakeren Jacob Kowalski (Dan Fogler). Så Newt ender opp med en koffert full av delikate bakervarer, mens stakkars Jacob blir etterlatt med en koffert full av fargerike beist – og en håndfull av dem klarer å rømme ut i New Yorks gater. Ikke bra.

Newt må motvillig slå seg sammen med MACUSA-etterforskeren Tina Goldstein (Katherine Waterson) og hennes lillesøster Queenie (Alison Sudol), mens de fanger rampete fabeldyr og nøster opp trådene av et større mysterium. «Fabeldyr og hvor de er å finne» introduserer et omfattende rollegalleri, som inkluderer magi-sikkerhetssjefen Percival Graves (Colin Farrell), heksejegeren Mary Lou Barebone (Samantha Morton), hennes dypt plagede adoptivsønn Credence (Ezra Miller), samt den William Randolph Hearst-aktige avismagnaten Henry Shaw (Jon Voight).

Les også: Harry Potter: tilbake til fremtiden
 
Mange folk å holde styr på. At David Yates, som regisserte de fire siste «Harry Potter»-filmene, er tilbake bak roret forsikrer at dette føles som en stilsikker videreføring av Rowlings magiske univers – men det svakeste elementet her er faktisk det rotete plottet. Det er mulig at J.K. Rowlings manglene erfaring når det gjelder å skrive filmmanus kommer til syne i alle tilfeldighetene som tårner seg opp, alle blindsporene og en tidvis gjøglete slapstick-tone som skurrer med stemningen vi forbinder med «Harry Potter»-filmene. Det er mange magiske øyeblikk her, men man sitter igjen med følelsen av at dette er en historie som mest er skviset frem av kommersielle hensyn, i større grad enn at Rowling virkelig har noe hun brenner etter å fortelle oss. Hun strever litt mer med å bygge opp mytologien sin denne gangen, og mesteparten av spilletiden går med til å introdusere figurer som sikkert vil spille en viktigere rolle i fremtidige kapitler. Vel, i alle fall dem som overlever første film.

Les også: Nærkontakt av nærmeste grad

At Rowling har annonsert at dette blir en serie på sammenlagt fem filmer (!) føles som overkill av «The Hobbit»-proporsjoner - og det er foreløpig vanskelig å se potensialet i en så omfattende serie. Mot slutten sklir alt ut i litt for mye digitalt effektmakeri; mens en svart raseri-røyksky raserer New York som nikotinutgaven av Godzilla. For all del, dette er fortsatt et underholdende, spektakulært og overraskende romantisk familieeventyr, som er preget av en betydelig fantasirikdom – og veldig virkningsfulle 3D-effekter! David Yates er i full gang med forproduksjonen av en oppfølger som kommer på kino i 2018, og den vil forhåpentligvis bygge opp en stødigere historie på fundamentet som er lagt her.