Kultur

Krigsklisjé

Et stereotypisk krigsdrama regissert av Angelina Jolie.

Dagsavisen anmelder

3

DRAMA

«Unbroken»

Regi: Angelina Jolie

USA, 2014

Nei, dette er ikke en oppfølger til M. Night Shyamalan-filmen der Bruce Willis hadde superkrefter, men et stereotypisk krigsdrama regissert av Angelina Jolie. Hennes navn som Hollywood-stjerne vil nok egenhendig gi filmen mer oppmerksomhet (både positiv og negativ) enn den i utgangspunktet er berettiget til. Det mest bemerkelsesverdige med «Unbroken» er likevel talentene hun har omgitt seg med. Som produsent har Jolie hyret inn bransjens dyktigste fagfolk for å gi henne ryggdekning: ledet av den Oscar-vinnende filmfotografen Roger Deakins, samt et kobbel med manusforfattere som inkluderer William Nicholson («Gladiator», «Les Miserables») og… Coen-brødrene! Joel og Ethan Coen ble angivelig ansatt for å sprite opp manuset i ettertid, og det er vanskelig å tenke seg at de hadde kommet opp med noe såpass uoriginalt på egen hånd. «Unbroken» er dog basert på fakta. Et kostbart prestisjeprosjekt som holder seg høvelig tett opp til den sanne historien om Louis Zamperini (Jack O’Connell). Sønn av en italiensk immigrantfamilie, som etter en turbulent oppvekst i California markerte seg som talentfull langdistanseløper. Han konkurrerte for USA under Berlin-olympiaden i 1936, og fikk sjansen til å håndhilse på Adolf Hitler. En episode som pussig nok er utelatt fra filmen.

Noen år senere kjemper han i andre verdenskrig og tjenestegjør på bombefly over japansk-okkuperte Nauru. Under et rutinemessig redningsoppdrag får kampflyet hans tekniske problemer og styrter rett i havet. Mesteparten av mannskapet omkommer, men Zamperini overlever sammen med sin gode venn Russell Philips (Domhnall Gleeson) og Francis McNamara (Finn Wittrock). «Unbroken» vier uforholdsmessig lang tid til deres kamp for å overleve i to små livbåter i 45 lange dager, mens de blir skutt på av japanske jagerfly og må spise fersk albatross for å overleve. Deretter hopper filmen over til Zamperinis tid i en japansk fangeleir, under ledelse av den sadistiske krigsforbryteren Mutsuhiru «The Bird» Watanabe (spilt av den japanske rockestjernen Takamasa ishihara). Zamperini sirkles inn for ekstra brutal behandling, dels fordi han har en fortid som olympisk deltager, dels som straff for sin stolthet og styrke. Filmen tar seg ikke så mange kreative friheter, men toner betraktelig ned «The Birds» mishandling av fanger - noe som trolig var nødvendig for å gjøre dette til en forholdsvis publikumsvennlig Hollywood-produksjon. Filmen toner heldigvis også kraftig ned Zamperinis kristne misjonering etter at han ble frelst av Billy Graham på tampen av førtitallet.

Hovedpersonen døde i fjor sommer i en respektabel alder av 97 år, kort tid etter at han fikk sett en arbeidskopi av «Unbroken». Ingen tvil om at Angelina Jolie behandler Louis Zamperini med dyp respekt, men hennes flate regi forhindrer at historien hans har den kraften som den burde ha. Hun regisserer «Unbroken» som om vi aldri har sett en film før: legger vekt på åpenbare poenger, melker drama av situasjoner vi har sett utallige ganger før – og understreker hva vi skal føle med et svulstig musikkspor av Alexandre Desplat. Som om hun ikke har smurt tykt nok på under filmens første 130 minutter, klasker Jolie dessuten på en Coldplay-ballade under rulleteksten. Dette føles som et kalkulert Oscar-frieri, så det må ha vært et knusende nederlag at filmen bare sanket tre tekniske nominasjoner - for beste foto, lydmiks og lydredigering. Med sine «feel good»-temaer om vilje til å seire og overleve er historien så universell at den føles som et oppsamlingsheat av scener lånt fra andre filmer. Jolie har nevnt Sidney Lumets gripende «The Hill» (1965) som et forbilde, men det ser også ut til at hun har studert «Merry Christmas Mr. Lawrence» (1983). Samt de fleste andre krigsfilmer om fangeleire, fra «Broen over Kwai» (1957) til Herzogs «Rescue Dawn» (2008).

Det er fint få kvinnelige skuespillere som har fikset overgangen til regifaget, og så godt som ingen med Angelina Jolies kjendisstatus. Så det skal bli spennende å se hva hun får til fremover. Hun har tidligere regissert krigsdramaet «In the Land of Milk and Honey» (2011) og har allerede rukket å fullføre innspillingen av sin neste. «By the Sea», et samlivsdrama der hun spiller hovedrollen sammen med sin bedre halvdel Brad Pitt. Så Jolies regikarriere står og faller ikke med «Unbroken». Universal-studioet kjøpte opp filmrettighetene til Zamperinis livshistorie på slutten av femtitallet, og hadde i sin tid planer om å fortelle den i et Hollywood-drama med Tony Curtis i hovedrollen. Godt mulig at det hadde fungert langt bedre. «Unbroken» føles fryktelig gammelmodig og tradisjonell, selv om alt er iscenesatt av betydelige talenter. Man kan kritisere valgene Angelina Jolie har tatt, men skuespillerprestasjonene er upåklagelige. Britiske Jack O’Connell (sist sett i «’71») gjør en imponerende prestasjon i hovedrollen, og kommer til å markere seg enda sterkere framover. Han er i seg selv en god grunn til å se «Unbroken», for alle dens svakheter.