Annonse
Som åtteåring opplever Gustav (Julian Borchgrevink Næss) at faren Peder (Trond Espen Seim) forsvinner sporløst og er overbevist om at han ble tatt av en UFO.

«Kometen»: Nærkontakt av sympatisk grad

God norsk debutfilm om en pappa som kanskje er bortført av en UFO.

Annonse
Filmer

 

4

DRAMA

«Kometen»

Regi: Bård Røssevold

Norge, 2017

Denne lavbudsjettproduksjonen er skapt av masterstudenter fra Den Norske Filmskolen på Lillehammer, og fungerer sånn sett som en fin introduksjon til ferske talenter. Eller unge kometer, om du vil.

Som åtteåring opplever Gustav (Julian Borchgrevink Næss) at faren Peder (Trond Espen Seim) forsvinner sporløst, samme natt som en komet sirkler over himmelen og merkelige lys åpenbarer seg i skogen. Gustav er overbevist om at pappa ble bortført av en UFO, mens mamma Linda (Cecilie A. Mosli) er for opptatt av sine egne problemer til å ta vare på sønnen.

Ti år senere er den samme kometen nok en gang på vei over himmelrommet, og Gustav (nå spilt av Axel Bøyum) er klippefast i troen på at faren hans vil vende tilbake sammen med den. Den eneste som tror på disse teoriene er den selvutnevnte UFO-eksperten Bill (Jørgen Langhelle), som har blitt en slags reservepappa. Like før de gjør seg klar til den store komet-dagen møter Gustav frisøren Charlotte («Skam»-kjenningen Theresa Frostad Eggesbø), en potensiell kjæreste som muligens har en forbindelse til farens forsvinningsnummer.

Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon

Uten å avsløre så mye mer: dette er ikke en sci-fi-film, men et dempet drama om bearbeiding av sorg og fraværende foreldre. En minimalistisk spilletid på sytti minutter får dette til å minne mer om en novellefilm, men «Kometen» er til gjengjeld en fin novellefilm – drevet av naturlige skuespillerprestasjoner. Mer polert enn de fleste lavbudsjettproduksjoner laget her hjemme, og utstyrt med et mer gjennomarbeidet og økonomisk manus (av danske Torben Bech) enn vi vanligvis ser i norske filmer skapt utenfor statsstøttesystemet. Den typen drama som vil skille seg ut i mengden på festivaler, men som kanskje føles litt for lavmælt til å få oppmerksomheten den fortjener på ordinære kinovisninger.

Like fullt en solid debutfilm, og noe sier meg at regissør Bård Rossevold kommer til å lage større ting etter dette.

Annonse