Film

Jegere som bytte

Den polske regissøren Agnieszka Holland og datteren Kasia Adamik har laget en eksentrisk krimkomedie som velter flere av hjemlandets hellige kuer.

Dagsavisen anmelder

4

DRAMA

«Jaktsesong»

Regi: Agnieszka Holland & Kasia Adamik

Pol/Ty. 2017

Det som ved første øyekast gir inntrykk av å være en polsk «Fargo» blir gradvis noe ganske annet; et slags moderne folkeeventyr som går rett i strupen på hjemlandets statssanksjonerte dyremishandling, kvinneforakt og den katolske kirkens hykleri. «Jaktsesong» utspiller seg i et samfunn styrt av en korrupt gutteklubb som elsker jakt. Ikke fordi de trenger mat, men fordi de liker å drepe for-svarsløse dyr. Revefarmer, villsvinjakt og skadeskutte dyr er en del av lokalkulturen, der skole-barn oppfordres til å kle seg ut som stolte jegere og kirkekoret synger lovsanger om guds velsig-nede dyreslakt. Ingen bryr seg om dyrenes ufattelige lidelser, bortsett fra den gråhårede eksentri-keren Janina Duszejko (Agnieszka Mandat-Grabka), En pensjonert ingeniør, som bor i et rotete hus i en landsby nære grensen av Tsjekkia og Polen. Hun jobber deltid som engelsklærer på den lokale barneskolen, men foretrekker ellers å være alene sammen med sine to elskede hunder. Jani-nas to hjertesaker er astrologi og dyrevern, og hun er den typen kvinne som for noen hundre år siden trolig hadde blitt stemplet som heks og brent på bål.

En gråhåret hippie med empatiske evner som grenser mot ren telepati, og har et nært forhold til dyrelivet i skogen. Hun er dermed på kollisjonskurs med folkesjelen i landsbyen, der mennenes fremste interesse er å slakte dyr. Hun har gjentatte ganger anmeldt flere av nærmiljøets pamper for ulovlig jakt, dyremishandling og illegale feller, men den korrupte politisjefen kunne ikke ha brydd seg mindre. Janina hjelper ikke akkurat sin egen sak ved å hisse seg opp til rent hysteri over dyreplagingen, mens hun gråter, skriker og kaster seg rett i jegernes skuddlinje. De fleste avviser Janina som en skrullete hulder, så ingen bryr seg nevneverdig da hennes to hunder plutselig fors-vinner. Men like etterpå blir en nabo funnet død, mens tre hjorter står urørlige foran huset hans. Mens årtidene skifter blir flere av områdets mektigste menn drept under mystiske omstendigheter. Likene bærer preg av dyreangrep, og Janina begynner å etterforske saken. Hun mistenker at om-rådet ikke er hjemsøkt av en seriemorder, men at dyrene har begynt å gå til angrep på mennene som påfører dem smerte. Et stykke på vei er det vanskelig å forutsi om «Jaktsesong» er en natts-vart satire, en eksentrisk krim eller et overnaturlig mysterium, men alt har sin logiske forklaring. Det som innledningsvis virker forvirrende leder til en temmelig snedig konklusjon, selv om veien dit til tider kronglete og ikke så rent lite ufokusert. Historien er basert på en roman av Olga To-karczuk (hun har også vært med på å skrive manuset), som presser inn flere bifigurer og sidespor enn det strengt tatt er plass til i en spillefilm.

I likhet med hovedpersonen har filmen hjertet på rett sted, selv om metodene som tas i bruk er litt tvilsomme. Undertegnede deler filmens syn på religion og dyrevern hundre prosent, men må likevel innrømme at skildringen av jegerne er skrekkelig endimensjonal. De er portrettert som en psykopatisk gutteklubb totalt blottet for formildende karaktertrekk; avskyelige monstre som flår rever levende, skyter nusselige villsvin bare for fornøyelsen av å drepe, og deretter etterlater de forsvarsløse dyrene til å dø sakte av smerte. Den katolske landsbypresten er en hjerteløs sjarlatan som hevder at dyr er til for å drepes av mennesker, siden de ikke har noen sjel og mangler Guds-tro. For all sin lune humor har «Jaktsesong» en sterk undertone av raseri og pessimisme; den skild-rer et samfunn i moralsk forfall, styrt av onde menn som ødelegger alt av verdi. Den eneste løs-ningen er å la de smake egen medisin. Agnieszka Holland har de siste årene regissert episoder av kabelserier som «House of Cards», «The Wire» og «The Killing». Det er et format hun åpenbart er veldig fortrolig med, og det er lett å mistenke at «Jaktsesong» hadde fungert bedre som en miniserie. Dette er dog en særpreget polsk historie, som går hardt ut mot flere hellige kuer. De har dessuten bare blitt mer hellige etter at det ultrakonservative «Lov og rettferdighet»-partiet kuppet makten i 2015. Så til de grader at enkelte kritiker i hjemlandet har stemplet Agnieszka Holland som en landsforræder - og filmen som et «angrep på kristne verdier», samt en «oppfordring til miljøterrorisme». Høres ut som en varm anbefaling i mine ører, men disse overreaksjonene under-streker at «Jaktsesong» har truffet en sår nerve når det gjelder den katolske kirkens hykleri, avvi-sende holdning til kvinner og den polske statens manglede vilje til å ta et oppgjør med den besti-alske dyremishandlingen i landet.