Annonse
Dar Salim har hovedrollen i den hardtslående danske actionthrilleren «Underverdenen».

Intens maktdemonstrasjon

En dansk actionthriller av internasjonal klasse, og noe av det mest velregisserte og intense vi har sett siden «Pusher».

Annonse
Filmer

 

5

DRAMA

«Underverdenen»

Regi: Fenar Ahmad

Danmark, 2017

Det er i overkant lettvint å sammenlikne «Underverden» med Nicholas Winding Refns drøyt tjue år gamle gjennombruddsfilm, men så vanskelig å unngå at regissør Fenar Ahmad starter «Underverden» med en vill flukt fra politiet – på akkurat samme område på Vesterbro der Kim Bodnias rollefigur Frank i sin tid forseglet sin skjebne ved å hoppe rett i Sankt Jørgens Sø.

Den kriminelle underverdenen i København har i midlertid blitt mye røffere siden Franks tid på nittitallet, og de gamle gangsterbossene er ryddet unna av en yngre generasjon med psykopatiske villmenn. Mest av alt minner «Underverdenen» om «Gå med fred Jamil» (2008), også den en dansk kraftbombe om drap, blodhevn og machokultur i Københavns multikulturelle, kriminelle underverden. Filmene deler dessuten samme hovedrolleinnehaver; den karismatiske hardhausen Dar Salim. Han er denne gangen Zaid; en suksessrik hjertekirurg på Rikshospitalet i København, som er lykkelig gift med den høygravide kona Stine (Stine Fischer Christensen). Zaid har kjempet seg opp fra trange kår, og har endelig havnet på toppen.

Han bor i en svindyr penthouse-leilighet i Siloen på fasjonable Islands Brygge, komplett med konglelampe over designspisebordet og dekor kjøpt rett fra Illums Bolighus. Zaids besteborgerlige idyll blir bryskt avbrutt da den småkriminelle lillebroren Yasin banker intenst på stuedøren, midt under parmiddagen. Familiens svarte får trenger penger igjen, og må låne hundre tusen kroner nå med det samme. Det står om livet, men det gjør det jo alltid. Zaid kaster irritert lillebroren på dør, og dagen etterpå er Yasin død. Brutalt slått i hjel av noen i det kriminelle miljøet Zaid for lengst har løsrevet seg fra. Politiet viser liten vilje til å løse saken, og etterforskeren Claus (Roland Møller) slår fast at Yasin slett ikke var mors beste barn. Så isteden bestemmer Zaid seg for å rydde opp selv. Delvis drevet av et hevnbegjær som henger igjen fra hans irakiske bakgrunn, men mest drevet av skyldfølelse over å ha sviktet lillebroren. Zaid gjenopptar kickboksing-treningen med hjelp av et par gamle venner, stjeler steroider fra sykehuset for å få raske resultater, og freser ned i Københavns kriminelle underverden for å finne de skyldige. Som en dansk Frank Castle; komplett med skuddsikker vest, svartmalt fjes, håndvåpen og nylakkert Ducati-motorsykkel. På veien river Zaid ned absolutt alt han har viet livet til å bygge opp, mens han dras tilbake i en sumpmark han har gjort alt for å løsrive seg fra.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det faktum at hovedpersonen har irakisk bakgrunn gir hele denne hevnthrilleren en interessant dimensjon, særlig med tanke på at regissøren Fenar Ahmad selv er andregenerasjons-innvandrer fra Irak. Ahmad utforsker et miljø han kjenner godt her, men skildrer alt med et godt øye for filmatiske overdrivelser. Jeg vil ikke påstå at overgangene mellom sosialrealistisk dramatikk og intens action er direkte smidige i «Underverden», men filmen er så klippestødig regissert, stilsikkert iscenesatt og gjennomført velspilt at den overbeviser uansett. Det er en følelsesmessig dybde her som ofte er fraværende i thrillere med tilsvarende velkoreograferte kampscener, samt en overlegen forståelse av actionthriller-filmspråket som til tider er på nivå med Gareth Evans «The Raid 2» og selv Michael Mann-klassikeren «Heat».

I likhet med forbildet Nicolas Winding Refn er det åpenbart at Fenar Ahmad har ambisjoner om å nå ut hinsides Danmarks grenser, og det vil forundre meg veldig om hans neste film ikke blir laget i USA. «Underverden» er ikke akkurat fri for klisjeer og er unektelig en ung manns film, men som håndverk er dette en skikkelig maktdemonstrasjon.

Annonse