Film

Ikke særlig magisk

For den som foretrekker kongler framfor Coca Cola-nissen.

Dagsavisen anmelder

3

BARNEFILM

«Den magiske juleesken»

Regi: Jacob Ley

Danmark, 2016

Nivået på årets julebarnefilmer har hittil vært helt begredelig, men denne danske animasjonsfilmen er i alle fall betydelig bedre enn «Familien Jul i Nisseland». «Den magiske juleesken» lokker heller ikke fram den helt store julegleden; men satser på en særpreget skandinavisk feiring som sikkert vil ha appell blant dem som foretrekker håndlagde konglefigurer fremfor den overkommersialiserte Coca-Cola-nissen. Det danske animasjonsstudioet Copenhagen Bombay har et overraskende stort spenn i familiefilmene sine; de flørtet med magisk sosialrealisme i «Tigre og tatoveringer» (2010), nærmet seg Studio Ghibli med sin stemningsfulle «Den kjempestore bjørnen» (2011), og utforsket barns forhold til døden i den surrealistiske dataanimasjonen «Reisa til Fjørkongens rike» (2014). «Den magiske juleesken» er iscenesatt med hjelp av papirutklipp, leirfigurer og håndlagede bakgrunner, som deretter er skannet inn og dataanimert. Hvor lett det enn er å beundre det kunstneriske særpreget må det allikevel innrømmes at figurene her er gjennomført usjarmerende og fint lite appellerende.

Åtteåringen Julius ble som baby etterlatt ved trappen til det landlige barnehjemmet Klokkely på julaften. Bestyreren Alfred hevder at han var en spesiell juleglede overlevert av selveste Julenissen, noe som har gjort at Julius har ekstra stor entusiasme for alt som involverer julefeiring. Det ligger litt i navnet hans, liksom. Det har samtidig medført at han blir konstant plaget av Gregers og Piv, to ufyselig drittunger som er sjalu over at Julius stjeler så mye av bestyrerens oppmerksomhet. Som en del av mobbingen avslører de at Julenissen egentlig ikke finnes, men bare er Alfred utkledd i et rødt kostyme. Et traumatisk sjokk som sender Julius i trygghet i vedskjulet, der han har gjemt en boks full av hjemmelaget julepynt. En magisk boks, som viser seg å være portalen til en juledimensjon. Julius faller rett ned i dette metaforiske kaninhullet, og lander i en eventyrverden full av vinter og mytiske skapninger.

Viser seg at den onde fysaken Krampus har hakket opp Julenissen i tre deler, med hjelp av en automatisert pakkemaskin! Deretter har han tatt over nissens verksted, og gjort alvene til slavearbeidere. Det er opp til Julius å bekjempe Krampus og redde julen, med hjelp av engelen Safina og den enfoldige marsipangrisen Herman. Krampus er dog ikke så utspekulert sadistisk som han er på Wikipedia-siden sin, og Julenissen er heldigvis ikke like mutilert som han gir inntrykk av. Ellers ville dette ha blitt en temmelig traumatiserende barnefilm. «Den magiske juleesken» er allikevel preget av en litt tyngende Dickens-morbiditet som bare blir forsterket av det usjarmerende figurdesignet. Det er også godt mulig at den norske stemninger forminsker sjarmen ytterligere noen grader, selv om blant andre Dennis Storhøi, William Torgauten og Kevin Haugan gjør så godt de kan med replikkene de er tildelt. Manuset er lite spenstig, og preget av en frustrerende forutsigbarhet som ekskluderer de fleste under førskolealder. Men for all del, småtassene vil muligens la seg rive med av dette lettere uinspirerte juleeventyret.