3
FILM
«Live By Night»
Regi: Ben Affleck
USA, 2016
Si hva du vil om Ben Affleck som skuespiller, etter «Gone Baby Gone» (2007), «The Town» (2010) og Oscar-vinneren «Argo» (2012) har han for lengst gjort seg fortjent til vår respekt som regissør. Han ser ut til å posisjonere seg som en ung (vel, yngre) Clint Eastwood, og får forholdsvis frie tøyler av Warner Bros-studioet til å lage staute mellombudsjett-thrillere for et voksent publikum. I alle fall så lenge han trer på seg Batman-drakten med jevne mellomrom.
På papiret ser «Live by Night» ut til å være filmen Ben Affleck har bygget seg opp til: hans mest kostbare og ambisiøse prosjekt, som Affleck selv har skrevet, produsert, regissert og spiller hovedrollen i. Nesten overraskende at Affleck ikke synger temasangen, også. Et periodedrama og en klassisk gangsterfilm basert på en roman av Dennis Lehane, som også skrev Afflecks debutfilm «Gone Baby Gone». Etter alle målestokker burde «Live by Night» ha blitt en sikker vinner; og bare tanken på skyteglade spritgangstere i nærkamp med Ku Klux Klan er nok til å fylle hjertet mitt med sang og glede. Allikevel er det noe fundamentalt som svikter her, og forhindrer at dette fungerer særlig bra som noe annet enn kalorifattig underholdning.
Politisønnen Joe Coughlin (Affleck) vender tilbake fra første verdenskrig med en svart sjel og kriminelle planer. Alt er dømt til å gå veldig galt så fort Joe roter seg bort i den vulgære gangstermøllen Emma (Sienna Miller), elskerinnen til den irske gangsterbossen Albert White (Robert Glenister). Tre år og et fengselsopphold senere slår han seg sammen med den italienske mafiabossen Maso Pescatore (Remo Girone), som gir Joe ansvaret for å produsere smuglersprit i forbudstidens Florida. Joe bygger opp et kriminelt imperium og blir kjæreste med den kubanske skjønnheten Graciela Coralles (Zoe Saldana) – men kommer samtidig på kant med rasistiske rødnakker, korrupte forretningsmenn, Ku Klux Klan og religiøse fanatikere. Affleck biter over for mye her; ikke bare er «Live by Night» basert på den midterste boken i en trilogi; det er dessuten en håpløst vidtspennende historie som prøver å si noe om hvordan den amerikanske drømmen er bygget på vold, korrupsjon og kriminalitet. Det er mer plott her enn alle fem sesonger av «Boardwalk Empire» til sammen, og jeg mistenker at dette ville ha fungert betydelig bedre som TV-serie.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Av alle hatter Ben Affleck har tredd på seg denne gangen, er den minst kledelige manusforfatterhatten. Dette er første gang han har skrevet manus på egen hånd, og han sliter med å kondensere romanen ned til normal filmlengde. I likhet med Afflecks «Batman v Superman» er det godt mulig at en del av svakhetene kan reddes inn av en forlenget «director’s cut», men i sin nåværende form føles filmen både overlesset og underutviklet.
Hovedrollen var opprinnelig tiltenkt Leonardo DiCaprio, som trolig gjorde smart i å hoppe av prosjektet (han har fortsatt en produsent-kreditering på rollelista) – men Affleck gjør ikke seg selv noen tjenester ved å overlate hovedrollen til seg selv. «Live by Night» har flere av de samme nøkkelpersonene bak kamera som Afflecks tidligere filmer som regissør, og teknisk sett er han stødigere enn noensinne. «Live by Night» ser fordømt bra ut; til dels skutt på Panavision Super 70 av Quentin Tarantinos (og Martin Scorseses) faste filmfotograf Robert Richardson.
Affleck isenesetter flere øyeblikk som løsrevet sett er imponerende, inkludert en intens veteranbiljakt og en real shoot-out mot slutten – men disse scenene henger ikke særlig sammen som en velfungerende helhet. Ben Affleck boltrer seg i en sjanger med mange klassikere, men «Live By Night» vil aldri bli en av dem.