Film

Hysterisk hundeliv

«Kjæledyrenes hemmelige liv» scorer veldig høyt på ren underholdningsverdi. Ikke like høyt når det gjelder historiefortelling og originalitet.

Dagsavisen anmelder

4

BARNEFILM

«Kjæledyrenes hemmelige liv»

Regi: Chris Renaud/Yarrow Cheney

USA, 2016

Sky og Sony Pictures Animation har i løpet av noen få år fått enorme hits med «Grusomme meg»-filmene og ikke minst «Minions», skapt av en stab franskmenn med stor sans for screwball-humor, slapstick og Tex Avery-overdrivelser. For å understreke at dette er en film av studioet bak «Minions», starter alt med en forfilm der de banangule bajasene prøver seg som gartnerarbeidere – noe som trolig er mest morsomt for de minste. Selve hovedfilmen er mye moro for oss alle, i alle fall frem til den går tom for energi under innspurten. Men i rettferdighetens navn holder «kjæledyrenes hemmelige liv» et veldig høyt energinivå før filmen til slutt flater ut. Konseptet er er bygget rundt spørsmålet: hva finner kjæledyrene våre på når vi drar på jobb? Alle som har tilgang på et webkamera vet allerede svaret: de spiser, sover og bæsjer. Og så sover de litt til. Men det er jo ikke så festlig å se på i halvannen time, så «Kjæledyrenes hemmelige liv» kommer opp med en alternativ løsning.

Terrieren Max er totalt dedikert til sin elskede eier Katie, og storkoser seg i en fornem bygård på Manhattan helt til Katie en dag kommer hjem med den digre blandingskjøteren Duke. Max er ikke det spor interessert i å dele livet sitt med en siklende pelsdott som spiser opp maten hans, og rivaliseringen ender med at de begge blir strandet i New York. Dessuten havner de på drittlista til Snøball. En nusselig liten harepus som leder en kriminell dyregjeng i kloakken, og bærer på et psykotisk hat ovenfor mennesker og de svikefulle, tamme kjæledyrene deres.

«Kjæledyrenes hemmelige liv» er såpass overlesset av figurer at mange av dem ikke får på langt nær nok oppmerksomhet, men det er lett å mistenke at de etter hvert vil få friere spillerom i egne kortfilmer. Det er et større problem at plottet er tyvlånt rett fra «Toy Story»; der leketøyene bare er byttet ut med kjæledyr. «Kjæledyrenes hemmelige liv» er oppriktig gøyal, i alle fall frem til fokuset på de sjarmerende figurene må vike for stadig mer spetakkel og action. Innen vi får se en forrykt harepus som kolliderer en buss midt på Brooklyn-broen er det lett å bli litt utmattet, og ønske at filmen heller roet seg ned noen hakk. I likhet med «Minions» er mye av humoren visuell, men undertegnede klynket allikevel litt over å oppdage at «kjæledyrenes hemmelige liv» ble pressevist med norsk dubbing – noe som frarøver oss for muligheten til å høre Louis CK og Kevin Hart i deres dataanimasjon-debuter. Heldigvis er det norske lydsporet av såpass høy klasse at det spiller marginal rolle: med sprek oversetting, stødig instruksjon og opplagte stemmeleggere som Thomas Giertsen, Cecilie Steinmann Neess og Dennis Storhøi.