SCIENCE FICTION
«Her»
Manus & regi: Spike Jonze
USA, 2013
En gripende, ektefølt science fiction-film om vårt forhold til teknologi, kjærlighet og troen på noe større enn oss selv. Alle filmene Spike Jonze har regissert er på hvert sitt vis glimrende, enten vi snakker om «Being John Malkovich» (1999), «Adaptation» (2002) eller «Where the Wild Things Are» (2009), men «Her» er hans varmeste og mest personlige film så langt. Spike har for første gang skrevet manuset helt på egen hånd, og utforsker noen av de samme temaene som hans vemodige kortfilm «I’m Here» (2010). Man kan kanskje også se på «Her» som Spike Jonzes svar til «Lost in Translation», der ekskona Sofia Coppola portretterte ham på en lite smigrende måte - og en bearbeiding av skilsmissen deres. I så tilfelle er Spike en vanvittig sjenerøs fyr, som ikke er redd for å blottlegge såre følelser. Vi befinner oss kanskje 30 år fram i tid, i et Los Angeles som virker mer harmonisk og stilrent enn i dag (mye er spilt inn i Shanghai). Theodore Twombly (Joaquin Phoenix) har trukket seg inn i skallet sitt etter separasjonen fra kona Catherine (Rooney Mara). En følsom romantiker som i likhet med de fleste rundt seg lever i isolert velstand. Dagjobben hans går ut på å skrive poetiske kjærlighetsbrev på bestilling, for folk som er ute av stand til å uttrykke følelsene selv.
I et forsøk på å fylle tomrommet går Theodore til innkjøp av «OS1», verdens første operativsystem med kunstig intelligens. Men også noe mye mer: en sterk, sjarmerende personlighet som utvikler seg i takt med erfaringene sine. En bevissthet. Hun kaller seg Samantha, og er utstyrt med en forførende stemme som høres mistenkelig ut som Scarlett Johansson. Theodore er forundret over hvor kjapt Samantha rydder opp i innboksen hans, og hvor fort hun utvikler menneskelige følelser. Hun er nysgjerrig, vittig, omtenksom, sulten på opplevelser. En vakker sjel. Theodore forelsker seg hemningsløst. Følelsene er gjensidige, selv om Samantha bare er en stemme uten fysisk form, og bare kan oppleve verden gjennom Theodores mobiltelefon. Bare bagateller. «Her» bygger opp forholdet deres på en veldig troverdig måte, og det som kunne ha blitt veldig tøysete har isteden blitt skikkelig vakkert. Filmen tegner også et plausibelt bilde av den teknologiske framtida, bygget opp av snedige detaljer. Det er ikke et sjenerende stort sprang å se for seg ei framtid der folk kan bli kjærester med en kunstig intelligens, det finnes sannelig nok av folk som allerede er forelsket i mobiltelefonene sine. Samantha fungerer imidlertid som noe mye mer enn bare en metafor for hvordan teknologien fremmedgjør, isolerer og forsterker ensomheten.
Tvert imot. Om noe er «Her» rørende optimistisk om framtida vår, og i sin tro på menneskers kapasitet for godhet. Dette er en sjelden film som fungerer på alle plan: som en gripende kjærlighetshistorie, som science fiction og som metaforisk fabel. Historien går aldri de stedene vi forventer, og blir forfriskende uforutsigbar i takt med Samanthas utvikling. Hvorvidt slutten er bittersøt, tragisk eller oppløftende er åpent for tolkning, men det er ingen tvil om at Spike Jonze selv er en håpløs optimist. Det er selvfølgelig ironisk at et sexsymbol mest kjent for sin frodige fysikk gjør sin beste filmrolle helt frigjort fra sin fysiske form, men Scarlett Johansson er helt perfekt som stemmen (og sjelen) til Samantha. Joaquin Phoenix har alltid hatt en aura av såret galskap over seg, men hans tolkning av Theodore er blottet for aggresjoner og eksplosivt metodeskuespill. Det er fortsatt et snev av eksentrisk hipster over Theodore, og det er lett å se ham som en avatar for regissør Spike Jonze, men Phoenix gjør ham til noe mye mer. En mild, skadeskutt sjel som lærer å leve igjen.
«Her» har med god grunn sanket fem Oscar-nominasjoner, for blant annet beste film og manus. Filmen burde også ha fått nominasjoner for skuespillerprestasjonene og Hoyte Van Hoytemas filmfoto, men la oss ikke redusere en vakker filmopplevelse til noe så banalt som Oscar-statuetter. «Her» vil ikke bare gjenstå som en av årets aller beste filmer, men også en moderne klassiker!