Film

Gjensyn med grisenisse

«Bad Santa 2» føles befriende i en kinosesong der julefilmutbudet ellers består av uutholdelige barnefilmer.

4

Komedie

«Bad Santa 2»

Regi: Mark Waters

USA, 2016

Vel, vi må bare gi Billy Bob Thornton respekt for sin brutale ærlighet. Før innspillingen av «Bad Santa 2» startet uttalte skuespilleren at denne oppfølgeren aldri i verden ville bli like bra som originalen, men han håpet at den i alle fall ville more dem som hadde sans for den første filmen. Med et sånt perspektiv antar jeg at «Bad Santa 2» kvalifiserer som en slags suksess, selv om den ikke er like gjennomført gøyal, overraskende, stilsikker eller anarkistisk som den tretten år gamle originalen. Det politiske klimaet i USA er endret siden første «Bad Santa», men dette har heldigvis ikke blitt redusert til en tannløs familiekomedie med lav aldersgrense. «Bad Santa 2» er faktisk enda grimmere og mer grisete enn forgjengeren: en nattsvart krimkomedie som starter med et selvmordsforsøk, fortsetter med flere bedrøvelige håndjegere og ender med hårete pung klasket i pannen på en hardt skadet alv. Glad jul, alle barn!

Billy Bob Thornton er tilbake som den den irritable, alkoholiserte, deprimerte, rasistiske, bitre, misantropiske, analfikserte kåtnissen Willie T. Stokes. Han ser ikke ut til å ha blitt en dag eldre siden sist, noe som er temmelig imponerende med tanke på livsstilen. Etter å ha pisset ned et hav av inkassorekninger (og et bilde av den fraværende ekskjæresten Lauren Graham, som er travelt opptatt med Netflix-gjenopplivningen av Gilmore Girls») har Will offisielt nådd bunnen da redningen kommer fra uventet hold. En konvolutt full av penger fra den kortvokste, kriminelle ekspartneren Marcus (Tony Cox), som har et millionkupp på gang. En veldedig organisasjon i Chicago underslår enorme summer under dekke av å hjelpe de hjemløse. Marcus har en medhjelper på innsiden av organisasjonen, som viser seg å være Sunny Soke (Kathy Bates). Willies avskyelige mor, som han hater enda mer en faren sin. Willie går allikevel motvillig med på å ikle seg nissedrakten igjen, mens han venter på muligheten til å bryte seg inn i et pengeskap som en skakkjørt Egon Olsen. I mellomtiden klarer han på en eller annen måte å innlede et forhold til den seksuelt frustrerte skjønnheten Diane (Christina Hendricks). Etter hvert får de også selskap av Thurman Merman (Brett Kelly), den merkelige guttungen fra første film. Han har vokst opp til å bli en lettere utviklingshemmet raring som fortsatt tror at farsfiguren Willie er en julenisse.

«Bad Santa 2» tyr til oppfølger-nødløsningen når det egentlig ikke er noen historie å fortelle: filmen går tilbake til barndomstraumer for å forklare hvorfor hovedpersonen ble som han ble. Siden sist har to av skuespillerne dødd (John Ritter og Bernie Mac), men de tre hovedrolleinnehaverne henger fortsatt med. Det gjør imidlertid ikke Coen-brødrene, som produserte den første filmen, eller manusforfatterne Glenn Ficarra og John Requa. Det er dessuten en skam at man ikke har fått med seg den originale regissøren Terry Zwigoff. «Mean Girls»-regissøren Mark Waters er langt fra en fullgod erstatning, men han kaster seg inn i denne skitne verdenen med stor entusiasme og pågangsmot.

Replikkvekslingene er ikke like kvikke denne gangen, men går til gjengjeld mye lenge enn vi er vant til i amerikansk mainstream-film. Skuespillerne gjør sitt beste for å overgå hverandre med oppfinnsomme slibrigheter, og det er trolig Kathy Bates som stikker av med seieren under en monolog om hvordan hun fødte sønnen som trettenåring. Isj. «Bad Santa 2» klarer å krysse av de fleste elementer snerpete amerikanere vil bedømme som støtende politisk ukorrekte, og ser ut til å ha trukket mer enn litt inspirasjon fra de danske «Klovn»-filmene. Jeg tviler veldig på at «Bad Santa 2» vil ha en tilsvarende sterk popkulturelt påvirkningskraft, og den vil ikke gjenstå som noen fremtidig komiklassiker. Til det er manuset for ujevnt, og dialogen tidvis for stivbent. Men av alle årets julefilmer er dette soleklart den mest severdige for oss voksne, og den har et bankende hjerte bak all nihilismen. La gå at det er et veldig mørkt hjerte.

Mer fra Dagsavisen