Annonse
– Jeg tror alle som lider tap enten velger å løpe det i møte eller rømme fra det, sier Jeremy Renner (til venstre). I «Wind River» spiller han Cory, som i likhet med Martin (Gil Birmingham) vet hva det vil si å miste et barn.

– Et spørsmål om prinsipper

– Så lenge du ikke kødder med barn, med kvinner eller med dyr, så er du ok i min bok, sier Jeremy Renner, aktuell på norske kinoer med kritikerroste «Wind River».

Annonse
Filmer

 

CANNES (Dagsavisen): Etter rollen som den følelsesridde viltvokteren Cory i et snødekt Wyoming, hviskes det om Oscar-nominasjon for Jeremy Renner. Den moderne westernfilmen handler om konsekvensene av et brutalt overgrep i et skakkjørt samfunn der USAs urbefolkning har få rettigheter. Det kom ikke som noen overraskelse at filmskaperne og investorene bak «Wind River» nå i oktober kuttet alle bånd til Harvey Weinstein, som opprinnelig var en av produsentene før avsløringene om seksuell trakassering.

Dagsavisen møtte Jeremy Renner i Cannes, før Weinstein ble avslørt og mens sola på alle måter skinte. Vel å merke gjør den ikke det i filmen.

– For meg ble filmen en enorm øyeåpner, en real kilevink som viste meg hvor lite jeg egentlig visste om den amerikanske urbefolkningen. Det er en kultur som har vært undertrykt så lenge. I stedet for at vi fortsetter å utnytte folket er det på tide å feire dem, sier Renner, kjent fra blant annet «Avengers»-filmene, «The Hurt Locker», «The Arrival» og «Bourne Legacy». Han forteller at mange av dem som står bak «Wind River» er indianere med bakgrunn fra reservatene.

– Dette er en historie som finner sted på deres land. Rørledningen Dakota Access Pipline som legges gjennom deres reservat er ikke så langt fra der vi spilte inn «Wind River», og du kan sanse det kalde, karrige landskapet som de ble «gitt» som kompensasjon for alt de mistet. Det er to stammer som lever på hver sin side av elven. Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg kan snakke deres sak, det ville være galt av meg, men hvis jeg kan bidra til å gi at dem som bor der oppmerksomhet rundt deres sak, er fantastisk.

Dagsavisens anmeldelse: Terningkast 5: Blytung western

Hevn og moral

I filmen finner Cory liket av en ung indiansk jente, datteren av en nær venn, som er voldtatt og tilsynelatende jaget på dør for å dø. Cory har selv opplevd å miste en datter på tragisk vis, og tanker og følelser kommer til overflaten når han blir bedt om å assistere den tilreisende FBI-agenten (spilt av Elizabeth Olsen) i etterforskningen. Kjernen i handlingen blir et spørsmål om hevn og moral.

– Jeg kommer fra et sted der gutter ikke skal gråte. Det er ikke akseptert. For noen er dette en heller tåpelig problemstilling, men for rollefiguren i «Wind River» er hans indre kamp mot tårene like reell som jeg opplevde den da jeg vokste opp. Det jeg vet er at det ikke nytter å argumentere mot slike holdningene, så man kan like godt la det være, sier Renner, som vokste opp i den lille byen Modesto i California.

– Jeg kan identifisere meg med det å vokse opp på et lite sted uansett hvor det måtte være. USA eller Europa er ikke så forskjellig på den måten, hvor det lille samfunnet du befinner deg i er alt du har. Vi er alle et produkt av det miljøet vi er oppvokst i, om det er et lite sted eller det er et så sammensatt miljø som for eksempel i New York. Jeg har brukt mye tid på steder hvor du er innestengt. Noen bryter ut og sprer vingene, og ikke alle gjør det uten at ting brister. Noen har ikke motet til å reise ut.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Yrkesskuespiller

– Hvor fant du motet til å bryte ut?

– For meg handlet det ikke så mye om mot som om behov. Men noen ganger er jeg misunnelig på dem som har blitt igjen. Jeg husker jeg dro til 10-årsjubileet for High School i Modesta, så til 15-årsjubileet og det 20. Alle gangene var karrieren min på forskjellige stadier, enten jeg lagde reklamefilmer, spilte småroller eller som sist, var en berømt stjerne. Jeg misunner fortsatt de som ble, som har barn, som gjør det samme de alltid har gjort og snakker med de samme folkene, sier Renner, som oppdaget skuespill gjennom skoleteatret.

– Jeg visste ikke at det var et yrke en gang. Faren min spurte meg da jeg ville satse; «vil du virkelig gjøre dette, er det et yrke? Ja, tror det», svarte jeg. Men jo, det er et yrke, sier Renner, som i arbeidet med filmen brukte opplevelsen det selv er å være far.

– Erfaringer jeg har hatt med min egen familie ble effektivt drivstoff i arbeidet med rollen, og det ble interessant for hvordan man kan se nærmere på mannsrollen. Denne fyren skulle være tøff, dette skulle han takle, han skulle ikke vise følelser, men likevel er han hypersensitiv på grunn av det han har opplevd tidligere i livet, sier Renner, som påpeker at alle som har levd en stund har opplevd det å miste noen eller at det skjer i nære relasjoner.

– For meg også. Det er personlige ting, og det har skjedd mennesker som står meg nær, krybbedød, slike ting. Det er ikke enkelt, mann. Jeg tror alle som lider tap enten velger å løpe det i møte eller rømme fra det. Ingen av delene er feil. For meg gjelder det spesielt to personer, som mistet et barn, en far og en ektemann i løpet av et år. For begge kvinnene, sterke som de er, så var det tapet av barnet som fikk dem utfor stupet. Jeg kan ikke si at jeg helt og holdent kan sette meg inn i deres situasjon, men sorg er sorg og på en eller annen måte må vi forholde oss til det, mener Renner.

Snakke deres sak

I filmen gir Cory et løfte som blir avgjørende.

– Jeg ser det ikke som hevn, men som et spørsmål om prinsipper. Jeg vet ikke hva jeg selv ville gjort om jeg sto i en slik situasjon som den Cory opplever i filmen. Men tro meg, jeg er den siste du vil ha etter deg. Det er et spørsmål om rettferdighet, og hva som vil være riktig i forhold til filmens moralske hjerte. Altså, ikke kødd med barn, ikke kødd med kvinner, ikke kødd med dyr, så er alt ok i min bok. Du kan tro på hvem du vil og gjøre hva du vil, men så lenge du ikke gjør de tingene jeg nettopp sa så tolererer jeg det meste. Du kan være uenig eller ikke, men der står jeg, sier Renner.

Les også: Regissør Taylor Sheridan om behandlingen av USAs urfolk: – Skammelig

Annonse