Annonse
John Wick vil gjenstå som en av Keanu Reeves mest minneverdige filmroller.

En voldssymfoni

De drepte hundevalpen hans, stjal bilen og vekket til live et rasende beist drevet av hevnlyst og rå viljestyrke.

Annonse
Filmer

 

5

ACTION

«John Wick: Chapter 2»

Regi: Chad Stahelski

USA, 2016

Noen kaller ham Baba Yaga. Andre kjenner ham som John Wick, et navn selv de mest hardbarkede gangsterne hvisker i ærefrykt. Vel, bortsett fra i Norge, der den første filmen ikke engang ble satt opp på kino. Dette har vi dessverre opplevd gjentatte ganger før: at norske distributører mangler spisskompetanse og/eller entusiasme for sjangerfilm generelt - og action spesielt. I likhet med «The Raid» (2011) var «John Wick» (2014) blant de aller beste actionrullene vi har sett det siste tiåret, la gå at vi måtte se dem på Blu-ray. Men i likhet med «The Raid 2» får vi nå sjansen til å se «John Wick Chapter 2» på kino. Filmen fortsetter der forgjengeren sluttet, men nye seere trenger ikke vite så mye mer enn at den legendariske leiemorderen John Wick (Keanu Reeves) akkurat har kverket over åtti gangstere for å hevne drapet på bikkjevalpen han fikk av kona som døde av kreft. Etter å ha rappet tilbake sin elskede 1969 Mustang fra en russisk gangsterboss (Peter Stormare) akter Wick å gå tilbake til pensjonisttilværelsen sammen med sin nye pitbull. Ingen fare, hunden overlever denne gangen. Med så banker den italienske gangsteren Santino D’Angelo (Riccardo Scamarcio) på døren hjemme hos John Wick, for å innkassere gammel lojalitetsgjeld. For å understreke alvoret i situasjonen sprenger Santino det postmoderne luksushuset hans i filler med en bombekaster.

Wick har ikke noe annet valg enn å begi seg til Italia for å drepe Santinos storesøster, og hotelldirektøren Franco Nero ønsker Wick hjertelig velkommen etter å ha forsikret seg om at han ikke har kommet til Roma for å drepe Paven. Herfra blir filmen en spektakulær symfoni av hodeskudd, benbrudd og ekstremt brutale basketak. Det aller første vi ser i «John Wick Chapter 2» er klipp fra en gammel Buster Keaton-film vist på en skyskraper, bare for å understreke at ingenting av det vi ser bør ta som noe annet enn en lystig oppvisning i velkoreograferte stunts. Regissør Chad Stahelski har lang fartstid som en av bransjens dyktigste stuntkoordinatorer, og i motsetning til så mange av sine kollegaer har han en instinktiv forståelse av hvordan action skal gjøres på film. Stahelski lener seg aldri tilbake på lynrask redigering, tette utsnitt og kameraristing (som ofte benyttes for å forkle at de medvirkende ikke aner hva de driver med). Han satser isteden på en tapt kunstart: møysommelig planlegging, kløktig kampkoreografi, dyktige fagfolk og veltrente skuespillere. 52-åringen Keanu Reeves har nok en gang tilbragt flere måneder i forberedelse til action-sekvensene, og gjør mesteparten av stuntene selv. Det er lett å undervurdere Reeves, som alltid har vært mer hjemme i roller som fokuserer på fysisk disiplin enn psykologisk dybde. Men på eldre dager har han funnet en interessant balanse som gjør ham perfekt til en hardbarket rumpesparker-rolle som dette, og ved siden av Neo i «The Matrix» vil trolig den destruktive Duracell-kaninen John Wick gjenstå som hans mest minneverdige filmrolle.

Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon

Jeg vil ikke påstå at «Chapter 2» er like ikonisk, minimalistisk og overraskende som den første filmen, men den er minst like underholdende. Mens «John Wick» krydret actionscenene med antydninger til en større mytologi, dykker oppfølgeren mye dypere ned i denne eksentriske underverdenen. Et kriminelt parallellunivers styrt av en mytisk kabal kalt «The High Table», befolket av utallige topptrente drapsfolk, voktet over av en hær av byråkrater som kunne ha kommet rett fra Terry Gilliams «Brazil» - og kontrollert med et komplisert regelverk av hotelldirektøren Winston (Ian McShane). De har til og med sin egen valuta, samt en undergrunnsbevegelse med hjemløse fotsoldater styrt av duekongen «The Bowery King» (Laurence Fishburne). Slutten legger soleklart opp til et tredje kapittel, og det er dessuten planer om en TV-serie som utforsker John Wicks forhistorie. Det er en fare for at magien forsvinner i takt med at mytologien overforklares, men etter finalen i «John Wick Chapter 2» vil vi alle fortsette denne elleville ferden. Dette er klassisk råtass-action rekalibrert som en kunstinstallasjon; og den typen film Nicolas Winding Refn kunne ha laget hvis han var mer opptatt av publikummet enn egoet sitt. Fordømt elegant iscenesatt, kompromissløs, vagt satirisk, konstant humoristisk, hemningsløst brutal og skrekkelig underholdende. Action for finsmakere!

Annonse