Kultur

En varm robotklem

En kamprobot du får lyst til å klemme.

Dagsavisen anmelder

4

ANIMASJON

«Big Boy 6»

Regi: Dan Hall/Chris Williams

USA, 2014

Disney-studioets oppkjøp av Marvel Entertainment i slutten av 2009 var trolig den beste dealen selskapet noensinne har gjort, og ble starten på et populærkulturelt fenomen uten sidestykke. Etterpå var det bare et tidsspørsmål før vi fikk en film som kombinerte deres største styrker: en dataanimert superheltfilm. Og her kommer «Big Hero 6», løst basert på en av Marvel-studioets mer obskure superhelt-tegneserier. «Big Hero 6» fungerer fint på sine egne premisser, og har kommet opp med en veldig appellerende frontfigur: den myke, hjelpsomme og veldig klembare kamproboten Baymax. Vi ser ut til å befinne oss i en parallelldimensjon, der USA og Japan en gang i den nære framtida ble spleiset sammen. «Big Hero 6» utspiller seg i en blanding av San Francisco og Tokyo kalt «San Fransokyo» (men ble sikkert filmet i Torontokyo av budsjetthensyn).

Her skusler den geniale fjortenåringen Hiro bort sine tekniske ferdigheter på illegale robotkamper, helt til storebroren Tadashi introduserer ham for sine eksentriske medstudenter på «nerdeskolen» San Fransokyo Tech. En fargerik gjeng som inkluderer den entusiastiske kjemikeren Honey Lemon, lasereksperten Wasabi, fartsfantomet Gogo Tomago og den skrullete tegneseriefanatikeren Fred. Hiro finner et utløp for sine tekniske ferdigheter, og bestemmer seg for at han mest av alt i verden vil studere på denne skolen. Til opptaksprøven kommer han opp med en oppsiktsvekkende oppfinnelse: et hav av nanoroboter som kan styres med tankekraft, og brukes til å bygge alle former du kan forestille deg. I gale hender et mektig våpen. Framfor å selge oppfinnelsen for en enorm pengesum velger Hiro å prioritere utdannelsen. Men kort tid senere blir skolen ødelagt i en brann, og hans elskede storebror omkommer under et forsøk på å redde overlæreren Callahan. Hiro står alene igjen, men oppdager storebrorens siste oppfinnelse. En oppblåsbar robot kalt Baymax, skapt for helsesektoren.

Baymax er programmert til å tilby medisinsk hjelp, men har problemer med å skjønne at Hiros smerte sitter dypere. Hiro oppdager at skolebrannen ikke var en ulykke, men ble iscenesatt av en maskert superskurk som har stjålet nanoteknologien hans. Det eneste som kan overvinne en superskurk er jo en gruppe superhelter. Hiro omprogrammerer Baymax, lærer ham kung fu og konstruerer en herdet robotdrakt med hjelp av en 3D-printer. Deretter rekrutterer han storebrorens studiekompiser til supergruppen «Big Hero 6».

Disney gjør tekniske framskritt med hver bidige film, og denne gangen har de kommet opp med flere nye dataprogrammer for å gjøre animasjonen enda mer smidig. 90 animatører jobbet med filmen, som ble konstruert på en supercomputer bestående av 2.300 datamaskiner. Resultatet er visuelt imponerende, særlig i noen heftige flygescener gjennom den detaljerte storbyen San Fransokyo, som ser ut til å være mer enn litt inspirert av «Dragetreneren». Litt synd at Disney ikke viet like store ressurser til manuset, som er bygget opp av skuffende forutsigbare intriger og frenetiske actionsekvenser.

La gå at «Big Hero 6» sikter inn en yngre målgruppe; historien er fortsatt ikke så langt unna noe du kunne se i en helt alminnelig animeserie. Heldigvis bærer «Big Hero 6» seg bra på sjarmen. Disney har en lang tradisjon når det gjelder traumer og tragiske dødsfall; og det er påfallende at en så stor overvekt av figurene deres er foreldreløse. «Big Hero 6» nøyer seg ikke med å gjøre hovedpersonen Hiro foreldreløs; han mister dessuten storebroren sin i en traumatisk tragedie av «Bambi»-format. Reklamekampanjen selger dette som et hjertevarm gladfilm om en gutt og den klossete roboten hans. Isteden får vi noe mørkere; i bunnen en ganske trist historie om bearbeiding av sorg, raseri og avmakts­følelse. Som voksen aner vi raskt hvilke vendinger «Big Hero 6» kommer til å ta, men det er fortsatt lett å la seg overraske over de såre følelsene som bobler under overflaten.