5
DOKUMENTAR
«Cries from Syria»
Regi: Evgeny Afineevsky
USA/Tsjekkia, 2017
Denne rystende HBO-dokumentaren er ikke redd for å skrike høyt, og tvinger oss til å se grusomheter ingen vil ha flimrende på netthinnen, men som har blitt en del av syrernes hverdag. Filmen starter med en advarsel om sterke krigsscener, og her er det virkelig på plass med advarsler.
Noe av det første vi ser er nyhetsopptak av den døde treåringen Alan Kurdi, som ble et symbol på flyktningkrisen etter at liket hans skylte i land i Tyrkia. Deretter får vi se alle aspekter av den syriske borgerkrigens konsekvenser. En nådeløs dokumentasjon av de barbariske krigsforbrytelsene utført av andregenerasjons-diktatoren Bashar al-Assad, villig til å ødelegge landet og slakte innbyggerne så lenge han fortsatt kan herske i ruinene. Små skolejenter som sprenges i filler under en tegnekonkurranse på skolen, fredsaktivister som tortureres i hjel. Kastrerte smågutter, forsvarsløse mennesker som brennes levende, blodige barnelik, døde babyer, parterte skolebarn.
Ingenting av dette høres ut som en anbefaling, men «Cries from Syria» er en film som må ses, særlig av dem som har makt nok til å få igjennom politiske forandringer. Oscar-nominerte Evgeny Afineevsky («Winter on Fire: Ukraine’s Fight for Freedom») gir oss en klar, kondensert og metodisk gjennomgang av den kompliserte Syria-krisen, delt inn i fire kapitler. Fra den beskjedne starten med grafitti skrevet av en gjeng skoleungdommer i Daraa 2011, som umiddelbart ble slått ned at Assads terrorvelde – og de fredelige massedemonstrasjonene som ble starten på en borgerkrig.
Denne informasjonen er ikke ny, men Evgeny Afineevsky holder fokuset på det menneskelige aspektet – og har fått tilgang til en utrolig mengde opptak filmet på bakkeplanet. Mens diktatorer tidligere slapp unna med tortur og folkemord i det skjulte, ble Bashar al-Assads avskyeligheter utført i en tidsalder der absolutt alt dokumenteres av mobilkameraer. Så vi tvinges til å være hjelpeløse vitner til grusomhetene på nært hold. Vi er til stede mens småbarn gisper sine siste pust foran oss, etter at al-Assad angrep befolkningen med Sarin-gass. Vi er i Aleppo mens bombene faller fra russiske fly, bygninger raser sammen og familier blir begravet levende. Vi står blant folkemengden mens IS-kartellet halshogger ulydige borgere (i et sjeldent utfall av barmhjertighet spares vi for øyeblikket der sverdet treffer nakken). Og vi er der i en oppblåsbar båt mens desperate flyktninger drukner under flukten fra folkemordet.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Mest tid vies journalisten Kholoud Helmi, samt den tidligere fotballstjernen og rebellikonet Abdul Baset Al-Sarout «Cries from Syria» vier også i overkant mye tid til å intervjue barn, særlig under filmens avsluttende kapittel om flyktningkrisen. Mens verdenssamfunnet har gjort sitt beste for å overse lidelsene til det syriske folket tvinger dokumentaren oss til å se dem som individer. I fare for å fare med klisjeer: absolutt ingen vil bli etterlatt uberørt av «Cries from Syria». Dette er en konfronterende dokumentar som hjemsøker deg, og sikkert kan bli i meste laget for mange – men vi må se alt dette for å skjønne omfanget av krisen, og føle lidelsene på kroppen for å forstå hva som egentlig skjer i Syria. Man kan beskylde «Cries from Syria» for å til tider være manipulativ i sin bruk av sentimental musikk, triste barneøyne og magesterke virkemidler. Sånne feilvurderinger forhindrer ikke at dette er en essensiell dokumentar som bør ses, uansett hvor mye det knuser hjertene våre.