Dyrisk skjønnhet

5

Drama

«Neon Bull»

Regi: Gabriel Mascaro

Bra./Ne/ur, 2016

I fall noen tror at alle roadmovier følger en spesiell oppskrift, er denne utgaven fra det rurale Brasil noe helt for seg selv, en nytelse å se på og et fascinerende innblikk i mentaliteten rundt en egenartet rodeokultur, den populære, omreisende brasilianske «Vaquejadas»-tradisjonen. Den går ut på at ryttere til hest skal tvinge okser i bakken ved å trekke dem i halen. Den fargerike regissøren Gabriel Mascaro, som sto bak festivaltraveren «August Winds», gir seg her det overdådige i vold når han blander machospent støv- og sølesmak med neondraperte bilder, dyre- og menneskemuskler i spenn, skarpe, likevel forbiflytende tablåer og – av alle ting – en Vmannlig aquejada-rytter med klesdesigndrømmer.

Mascaros første spillefilm «August Winds» satte et direkte blikk på sensualitet, seksualitet og naturens farlige luner, også den satt til et avgrenset miljø befolket av personer med opphav utenfor A4-arket. I «Neon Bull» dyrker han i enda større grad annerledesheten,de overraskende møtene og styrken som ligger kombinasjonen håp, mot og overlevelsesvilje såvel fysisk som sosialt. At han forut for fiksjonsfilmen har bakgrunn som mangeårig dokumentarfilmskaper med forkjærlighet for den observerende, flanerende metoden å ta inn verden på, er i enda større grad tydelig i «Neon Bull». Gjennom regissørens blikk utforskes denne gitte gruppen menneskers kulturelle brytning, kjønnsrelasjoner og den latente brutaliten som ligger i såvel okse som menneskene, det hele filmet med febril visuell nærhet av Diego garcia, som også har filmet en annen premierefilm, Apichatpong Weerasethakuls «Sovende soldater».

«Neon Bull» er en styggvakker film som ikke skygger unna realitetene, men til gjengjeld dyrker den poesien i det naturlige. Gode rolleprestasjoner fra etablerte Juliano Cazarre og Maeve Jinkings i samspill med amatører metter de fascinerende bildene til randsonen av følelser og visuell lekenhet.