Annonse
Marcus og Martinus og faren Kjell-Erik Gunnarsen i det de får vite at Oslo Spektrum er utsolgt.

Drømmefilm for fansen

Filmen om Marcus og Martinus viser store øyeblikk av ekstase, men avslører også at det ikke alltid er like gøy bak scenen.

Annonse
Filmer

 

5

FILM

«Sammen om drømmen»

Regi: Daniel Fahre

Med: Marcus og Martinus

Tvillingene Marcus og Martinus Gunnarsen (14, en måneds tid til) er en popsuksess vi aldri har sett maken til i Norge. To gutter som knapt kan vise seg offentlig utenfor hjembygda Trofors uten å bli møtt av horder av hylende jenter som vil ha et glimt, et bilde, en autograf og en klem. Men «ingen kyssing», hører vi faren deres si formanende, før de møter fansen i en scene.

«Sammen om drømmen» er en film som hovedsakelig er laget for å glede fansen i inn- og utland. Her er ingen kjedelige bedrevitere som drøyer ut tida med forsøk på å forklare suksessen, eller advarer mot farene ved idoltilværelsen. I stedet får vi være med på de seneste to årene i livet til Marcus og Martinus, filmatisk gjort etter alle kunstens regler, med sjarmerende hjemmevideoer fra barndommen, state-of-the-art konsertopptak, flue-på-veggen-tilstedeværelse utenfor scenen, og alle de oversiktlige dronebildene som er så tidsriktige.

Les også: Nå setter de filmrekord også

Filmen er god på dramatiske virkemidler, og bygger stemningsfullt opp til de store opplevelsene – det første synet av et enormt stort og tomt Oslo Spektrum, VG-showet på Rådhusplassen i 2015, morgentimene da billettene til Oslo Spektrum ble lagt ut, og meldingen om at de solgte ut salen på et par timer, et år på forhånd. At filmen ikke gjør et poeng av at de solgte ut én gang til, er bare et sympatisk eksempel på at den ikke trenger å overdrive for å understreke suksessen.

Filmen rammes inn av disse to jubelkonsertene før jul. Et tilbakevendende tema, først som selve drømmen, så veien fram, og til slutt oppfyllelsen. Den hopper lett over den første fasen av suksess – der de vant Melodi Grand Prix Jr., og gjorde den vanlige runden med sommershow og julekonserter i den forbindelsen. For de fleste vinnere av denne konkurransen stopper det også der, uten påfølgende dokumentarfilm med samtidig premiere i fire nordiske land.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vi ser guttene som gjør lekser på et av kontorene til Sony Music, mens far forhandler fram den store platekontrakten. Så følger vi dem inn i en sentrifuge av oppmerksomhet, men også i mer dagligdagse omgivelser hjemme og på skolen i Trofors. En av filmens morsomste scener ar da en av guttene (jeg ser altså fortsatt ikke alltid hvem som er hvem) er inne til en muntlig dramaprøve på skolen, spør de to lærerne om de er klare, de nikker forsiktig, og blir møtt med et publikumsvant «HØRTE IKKE!»

Alle som har et visst innblikk i underholdningslivet skjønner at dette koster. Å terpe engelskuttalen på enkeltord om og om igjen kan tydeligvis være en tålmodighetsprøve, men likevel bare barnemat i forhold til andre utfordringer. I filmen begynner det å butte mot under en signering på Strømmen Storsenter, som bare varer og varer. Etter et par timer spør de hvor lenge det er igjen, får beskjed om at de skal være der til klokka åtte, og selv om vi ikke vet hva klokka er, skjønner vi at det er lenge til. Den resignerte stemningen fører til uoverensstemmelser mellom de to guttene, som har gjort alt sammen siden de ble født med femten minutters mellomrom. Vi blir med videre til en konsert i Stavanger som tydeligvis ikke har gått så bra, der det kan se ut som det er like før Marcus og Martinus blir oppløst.

Les også: Marcus & Martinus med gigantkonsert i Oslo

Her var de plutselig ikke så veldig sammen om drømmen lenger, de spør hvorfor de bestandig skal krangle, og er generelt leie av hele situasjonen. Dette var vinteren i fjor. Omtrent samtidig med Spellemannprisen i 2016, der de først stråler over å være nominert til tre priser, men blir fryktelig uvenner over hvordan en av dem uttaler «Kygo» mens hele pressen ser på. At de ikke vant noen av de tre prisene utløser også en umiddelbar skuffelse, som ser ut til å være forbigående. Fort er det full fart framover igjen.

Vi har sett mange musikkdokumentarer med rystende beskrivelser av den nådeløse musikkbransjen, av stjerner som noen burde passet bedre på. Foreløpig ser det ut til at Marcus og Martinus fortsatt får lov til å være litt for seg selv innimellom slagene, og får gode karakterer på skolen også. Her forlater vi Marcus og Martinus på toppen av, om ikke hele verden, så i alle fall Skandinavia. Tilsynelatende med mesteparten av entusiasmen intakt, til tross for noen brutale møter med virkeligheten. «Sammen om drømmen» vinner på alle de rørende bilder av ungdommelig begeistring, både fra de to små artistene og publikummet deres. – Det er litt rart at de gjør det for oss, vi er jo bare to vanlige gutter, sier Marcus og Martinus tidlig i filmen. Før de selv igjen ofrer seg for fansen, igjen og igjen.

Marcus og Martinus spiller på Sørmarka Arena i Stavanger 25. og 26. mars og på Voldsløkka i Oslo 2. juli.

Annonse