Den finske pioneren

4

Drama

«Tom of Finland»

Regi: Dome Karukoski

Fin/Sve/Da - 2017

Det er neppe et navn som ringer bjelle for de fleste, men mange kjenner garantert hans alias: Tom of Finland. Den homoerotiske popkunstens svar på Roy Lichtenstein, kjent fra en rekke Taschen-praktbøker man burde gi i julegave til fordomsfulle slektninger. De ikoniske illustrasjonene hans var en klar refleksjon av Laaksonens personlige besettelser og begjær: muskuløse, uniformerte machomenn med bart, lærcaps og sultne smil, som ofte var avbildet mens de stakk tissene inn i hverandre. Skandaløst materiale i etterkrigstidens Finland, der Laaksonen (her spilt av Pekka Strang). gjorde sine første nølende skritt for å utforske sin seksuelle identitet. Den første delen av filmen hopper frem og tilbake i tid; mellom hans traumatiserende opplevelser som dekorert krigshelt under Vinterkrigen, og vennskapet med den likesinnede kapteinen Alijoki (Taisto Oksanen). Videre til hverdagen etterpå i et Finland der homoseksualitet er ansett som en straffbar forbrytelse. Laaksonen lever et tilbaketrukket liv sammen med søsteren Kaija (Jessica Grabowsky), mens han utfolder fantasiene sine i all hemmelighet med blyant og papir.

Kaja har store problemer med å akseptere brorens privatliv, særlig etter at han innleder et forhold til leieboeren Veli (Lauri Tilkanen). Til daglig jobber Touku som illustratør for et reklamebyrå i Helsinki, mens kveldene går med til hemmelig parkpuling, toalettsjekking og tegning. Han skaper kunst som gjør ham kåt, og sånt er det jo alltid et marked for. Et forsøk på å selge tegningene i Tyskland ender med arrestasjon, men på syttitallet finner Touku et seksuelt frisinnet paradis i California. Her blir de ikoniske illustrasjonene hans publisert i muskelmagasinet Physique Pictorial, og enormt innflytelsesrike for gaykulturen i San Francisco og New York. Allestedsnærværende Jakob Oftebro befester sin posisjon som den mest hardtarbeidende filmskuespilleren i Skandinavia, og har en birolle som Laaksonens elsker Jack – et tragisk symbol på hvordan den hedonistiske moroa på syttitallet ble gruslagt av AIDS-epidemien. Det er åpent for debatt om Tom of Finland-illustrasjonene skapte ikonografien som har blitt synonymt med syttitallets hardhomomiljø, eller bare kartla de skjulte strømningene som allerede befant seg der. I ettertid ble Tom of Finland uansett en popkulturell referanseramme som inspirerte en lang rekke artister; inklusive Freddy Mercury, Village People, George Michael og Judas Priest.

Filmen er allikevel langt fra like banebrytende, forut sin tid og grensesprengende som hovedpersonen. Regissør Dome Karukoski lirker inn noen fantasifulle og visuelt oppfinnsomme elementer, men det er fint lite her som vil sjokkere bestemoren din. Vel, med mindre hun sluttet å stemme KrF fordi Hareide gikk i homoparaden. Sexscenene er skildret diskret, smakfullt og skygger stort sett unna ærlige skildringen av den røffere delen av lærbarmiljøet i USA – som i sin tid ble utforsket av William Friedkin i den kontroversielle kultrullen «Cruising» (1980), med en god blanding av fascinasjon og avsky. «Tom of Finland» bærer vekten av å være et forholdsvis kostbart prestisjeprosjekt med Oscar-ambisjoner; og gjør det med en litt alvorstynget og selvhøytidelig tone. På den annen side, finnene er ikke først og fremst kjent for sitt livsglade, sprudlende sinnelag. Finland har heller ikke akkurat stått i bresjen når det gjelder homofiles rettigheter; landet avkriminaliserte homoseksualitet først i 1971, frem til 1999 var det fortsatt forbudt å «oppfordre til homofile aktiviteter» - og ekteskapsloven i Finland ble først kjønnsnøytral for tre år siden. En hendelse som ble feiret ved å plassere Tom of Finland på landets frimerker. Drøyt tjue år etter kunstnerens død, men bedre sent enn aldri.