Film

Bitterhetens pris

Alt er ikke Cuba Libre i Havanna.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«Himmelen over Havanna»

Regi: Laurent Cantet

Frankrike, 2015

Cubas belønning til et folk som holdt seg sterke i troen, var å påføre dem et fryktregime. Selv usedvanlige hyggelige vennelag kan derfor ende på et skyggefullt sted i morgengryet, i et land der alle har hemmeligheter, tragedier, forsakelser og egne demoner å hanskes med. Den franske regissøren Laurent Cantet, som imponerte med Gullpalme-vinneren «Klassen» (2008), fortsetter sin forskningsreise i sosiale lag og langs klassebestemte grenseoppganger. I «Himmelen over Havanna» har han dratt til dagens Cuba, men la ikke tittelen og plakaten lure deg til å tro at dette kun er en feelgood-film med pensjonister under den karibiske sola i ren «Miraklet i Toscana»-stil. Det er litt det også, men det er først og fremst en film om et folk som forsøker å holde rette på sin egen identitet og stolthet i nok en brytningstid, i et land som nå åpner seg for omverdenen uten at Fidel Castros diktatorklo helt slipper taket.

LES OGSÅ: Jubler over nye tider på Cuba

Amadeo (spilt av Néstor Jiménez) har kommet hjem til Havanna etter 16 års eksil i Spania. Han og gamle venner sitter på en terrasse som henger over rurale nabolag ved den berømte motorveien Malecon, et bilde på både innestengthet og frihet for cubanere. I begynnelsen glir samtalen og latteren lett, det mimres om gamle kjente og byoriginaler, om tapt ungdom og son-slagere. Men under overflaten ulmer sårheten og de bitende beskyldningene. Forfatteren Amadeo har fått skrivesperre, en kjent kunstner blant dem er ikke lenger i stand til å male. Alle har de elsket, og noen har mistet alt. De spiser, drikker rom, gråter, krangler og kurrer, og manuset tar solide jafs av så vel Castros sosialistiske reisverk som resesjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd på 1990-tallet. For eksempel overhører de en høylytt sjalusikrangel fra naboene, hvorpå den ene lakonisk repliserer: Der hører dere stemmen til verdens mest kulturelle folk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Filmens originaltittel kunne blitt direkte oversatt som «Tilbake til Ihtaka», som spiller på den mytologiske Odyssevs hjemøy som han brukte år på å vende tilbake til. Som Odyssevs er også Amadeo preget av det han har vært gjennom, og hjemkomsten river opp gamle sår. Før hans lange år i utlendighet får sin forklaring, blir det ikke minst en natt der vennskap legges under lupen av en filmskaper som er en mester til å lytte og observere. Med en dokumentarisk tilnærming til vennekjernen får han fram Cubas nyere historie, fra de frafalne marxistene til kapitalistene, drømmerne, kulturradikalerne og frihetsforkjemperne. Skuespillerensemblet leverer dem alle gjennom et intens og medrivende gruppeportrett. Ved et nydelig varmt samspill gir de eksempler på hvordan bitterheten kan døyves med både humor, venner og kjærlighet. Og rom.