Birkebeiner-action mot Nidaros

4

DRAMA

«Birkebeinerne»

Regi: Nils Gaup

Norge, 2016

Noen skjønnhetsfeil finnes, blant annet fordi Nils Gaup ikke har sin styrke som skuespillerinstruktør. Hans styrke ligger i stedet i de handlingsmettede scenene, og de er det riktig mange av, etter hvert som trefningene mellom birkebeinere og baglere tiltar langs ruten fra Lillehammer-traktene, gjennom Østerdalen, og til Nidaros, et kongesete som ifølge filmen var åsted for en intern maktkamp like sterk som striden mellom de dansk-støttede baglerne og birkebeinernes bondehær.

Historikere kommer trolig på banen omkring filmens troverdighet etter hvert. Den historiske gehalten er ikke mitt ekspertområde, men for en skarve filmanmelder virker forløpet å passe litt for godt inn i Hollywood-dramaturgi. En dramaturgi som ellers er vellykket. Hovedkarakterene Torstein Skevla (Kristofer Hivju) og Skjervald Skrukka (Jakob Oftebro) utstyres tidlig med personlige motiver for å gjøre sitt for å få kongesønnen fram til Nidaros, i tillegg til at de vil se den rettmessige kongen på tronen.

Det starter «Game of Thrones»-aktig, idet en dansk menneskejeger på baglernes side (Nikolaj Lie Kaas) tyr til torturmetoder for å få fram informasjon om hvor kongesønnen befinner seg. Likeledes i Nidaros, der giftdrap og senge-allianser inngår i de innledende intrigene. En litt i overkant konsentrert introduksjon, og ikke så rent lite såpeoperaaktig. Innledningen skaper likevel forventninger om driv og flyt i fortellingen, og disse blir innfridd, men det er altså på bekostning av et noe mer gjennomgripende historisk kontekst.

Filmen skaper en engasjerende duo i de to sentrale birkebeinerne, de vi kjenner fra Knud Bergsliens klassiske maleri. Skrukka (Oftebro) som den motvillige krigeren som helst ville ha fått leve i fred på gården, Skevla (Hivju) i utgangspunktet den barskeste av de to, men underveis skal rollene byttes om. Likevel er det ganske brede penselstrøk i karaktertegningen.

Etter hvert skal det også bli noen sjarmerende scener fra bondelivet i norsk middelalder, men først og fremst er det forfølgelsesscenene på ski som skaper actiondramaet. De røffe ski-scenene veves naturlig inn i handlingen, og er forrykende også i en «X-Games»-tid.

«Birkebeinerne» innfrir som middelalder-action, men den historiske rammen, den må man faktisk lese mer for helt å få med seg. Samtidig er det ikke noen liten bedrift dersom filmen kan inspirere til å ta fram igjen historiebøkene.

Les stort portrett med Kristofer Hivju i Dagsavisen kommende lørdag!