4
DOKUMENTAR
«Palio: Ridderne av Siena»
Regi: Cosmia Spender
England, 2015
I dag er dette fortsatt en folkefest, som årlig arrangeres to ganger i løpet av sommeren i den toskanske turistbyen Siena – der ti menn på hesterygg (uten saler) stormer gjennom en kronglete bane på bytorget Piazza del Campo, som gladiatorer i Colosseum. Vinneren får penger, ære og respekt i nærmiljøet. Taperne risikerer å bli grisebanket av rasende folkemengder, mistenkt for korrupsjon og foraktet av sine nærmeste. Som utenforstående er det først litt vanskelig å skjønne poenget med dette sirkuset: ikke minst fordi Palio-løpet tiltrekker et publikum på vanvittige 70.000 tilskuere, som mest av alt minner om rabiate fotball-hooligans. Dokumentarfilmskaperen Cosmia Spender avdekker allikevel en veldig interessant tradisjon med en masse skyggesider, som avkler den italienske machokulturen på sitt mest selvnytende. Hun har dessuten god timing, og havnet midt oppe i en historie som kunne ha blitt en skikkelig effektiv Hollywood-film. I 2013 utvikler løpene seg til en symbolsk tvekamp mellom to motstandere med klart definerte roller. Den store favoritten er veteranen Gigi Bruschelli, en 46-årig luring som allerede har vunnet «Palio»-løpet tretten ganger – og som er veldig innstilt på å slå rekorden på fjorten, tilhørende den pensjonerte rivalen Andera «Aceto» Degortes.
Hans argeste motstander er den 28-årige kjekkasen Giovanni Atzeni, en tidligere protesje av Bruschelli som nå akter å danke ut sin gamle læremester. Den unge idealisten mot den aldrende kynikeren. Alfahann mot underdog. Dette løpet ser ut til å være en kollektiv besettelse i Siena, drevet av nabofeider, katolske ritualer, lokalpatriotisme og flere hundre år gammel rivalisering. De ti rytterne representerer hvert sitt distrikt i byen, og trener hele året for et løp som er unnagjort på nitti sekunder. Men som vi gjentatte ganger blir fortalt: dette er ikke et hesteløp. Dette er et spill. Et temmelig skittent sådant, dominert av bestikkelser, korrupsjon og taskenspilleri som er Machiavelli verdig. Gigi Bruschelli har ikke vunnet løpet tretten ganger ved å være den beste rytteren, men ved å være den mest kyniske strategen. Han bruker enorme summer på å bestikke konkurrentene, som står fritt til å denge løs på motstandere med pisker laget av tørkede oksepeniser! Løpene kan bli oppsiktsvekkende brutale, rytterne pisker motstandere til blods, og faller av hester som deiser hardt inn i veggene under de mest brutale svingene. Og det er før rytterne får føle på publikums raseri hvis de taper. Regissør Cosmia Spender har fått full tilgang til ryttere, fans, familiemedlemmer, hesteeiere, tidligere mestere og trenere, som stiller opp i veldig ærlige intervjuer – mens de jekker opp egoene sine, skryter hemningsløst av seg selv med glimt i øyet og slenger dritt om motstanderne.
«Palio» avslører trolig mer om korrupsjon og tarvelige triks enn byens turistbyrå er fortrolig med, men ikke riktig nok til å gi oss en dypere innsikt i hvordan alt dette fungerer i praksis – og hva disse mafiametodene sier om den italienske folkesjelen. Cosmia Spender skygger dessuten unna å si noe som helst om den grove dyremishandlingen, og lidelsene hestene utsettes for under Palio di Siena. Totalt femti hester har mistet livet under løpene siden 1970, og dyrevernere har prøvd å få hele dette barbariske sirkuset totalforbudt. At filmen ikke nevner hestenes lidelser med et eneste ord er påfallende, men på den annen side unngår hun også å vise hvor hardt skadet rytterne kan bli. Hennes fokus holdes på tvekampen mellom Bruschelli og Atzeni, noe som unektelig gjør det avsluttende løpet til et oppriktig spennende klimaks. Alt er dessuten veldig stilig filmet av den britiske TV-veteranen Stuart Bentley, som fanger opp noen imponerende scener her. Personlig er jeg av den oppfattelsen at vi burde få en stopp på primitive ritualer som involverer dyrplageri, uansett hvor mange publikummere de måtte tiltrekke – men etter at Palio di Siena forhåpentligvis blir forbudt vil de i alle fall ha denne filmen som et memento fra en mer barbarisk tidsalder.