Annonse
2016s mest uforglemmelige kinoøyeblikk ble Quentin Tarantinos westernepos «The Hateful Eight», med musikk av Ennio Morricone og glitrende skuespillere som overbevisende registøtte.

Årets beste filmer 2016

Her er go'bitene fra filmåret, med en western i toppen.

Annonse
Filmer

 

Dagsavisens film­anmeldere lister opp hver sin subjektive liste over de filmene som gjorde best og mest inntrykk gjennom kinoåret 2016. Begge har med en westernfilm i toppen av lista.

Mode Steinkjers 10 utvalgte

1. «Toni Erdmann»

Noe så originalt som en tysk komedie uten latterboks, en nær skildring av en far og en datters tilmålte kamp for å komme hverandre i møte igjen, finne det som en gang var og få det til å passe inn i en verden som er i endring. Glitrende rolleprestasjoner løfter en film som er fabelaktig regissert av Maren Ade.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Sin skrullete fars datter

2. «The Hateful Eight»

Quentin Tarantino har knapt vært drøyere, aldri mindre politisk korrekt, og sjelden så fokusert og treffsikker som i westerneposet «The Hateful Eight. En fullbefaren film som ikke bare dolker gårsdagens, men også nåtidens syn på ondskap, rasisme, kvinnehat, menneskehandel, hevn og hevnlysten hensynsløshet.

Dagsavisens anmeldelse - 6: Hatefullt inferno i hvitt

3. «American Honey»

Når Andrea Arnold lar sitt britiske instinkt være veiviser inn til det amerikanske hjertet, resulterer det i en sjelden intens filmopplevelse. Arnolds blikk på USA har skapt en «On The Road» for en ny generasjon, en film der beaten fra Jack Kerouac er transformert inn i vår tids opprørspuls.

Dagsavisens anmeldelse - 5: På kjøret i drømmelandet

4. «El Club»

Den alltid samfunnsengasjerte auteuren Pablo Larrain gyver løs på de falne prestene innen en katolsk kirke som vegrer å ta oppgjør med århundrer med ukultur. Med utgangspunkt i en bortgjemt chilensk landsby skaper han en filmatisk ydmykelse av presteskapet og av menneskelig dårskap, ladet med ikke minst humoren som omslutter handlingen og de impliserte som en svart dommedagskappe.

Dagsavisens anmeldelse - 5: En skammens klubb

5. «Carol»

Todd Haynes drama basert på Patricia Highsmiths roman «The Price Of Salt», om forbudt kjærlighet i etterkirgstidens USA. Det er som så mange av 2016s beste filmer egentlig en tittel fra 2015, men som ikke fikk norsk kinopremiere før i år. Cate Blanchett og Rooney Mara gjør Oscar-kvalitet ut av de to elskende kvinnene hvis lidenskapelige kjærlighetsaffære skaper gjenklang i vår tids kjønnspolitiske debatt. En nydelig spilt film regissert med kjølig kløkt i et tidsbilde som tar pusten fra noen hver.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Varsom lidenskap

6. «Sauls sønn»

De menneskelige mekanismene og menneskets uslåelige overlevelsesinstinkt med Holocaust som ramme har sjelden vært skildret så nådeløst, vondt og intenst på film som i ungarske László Nemes’ helveteseksperiment. Oscar-vinneren i kategorien Beste fremmedspråklige film er ikke bare en film om djevelskapen i utryddelsesleiren Birkenau, men et dissekerende moralsk drama som stiller de riktige spørsmålene og lar svarene åpenbare seg i all sin gru. At den til alt overmål en spillefilmdebut gjør den bare enda mer imponerende.

Dagsavisens anmeldelse - 6: Mesterverk om krigens redsler

7. «The Lobster»

En i utgangspunktet dømt mann, en nysingel, forsoffen middelaldrende som vil bli forvandlet til en hummer (etter eget ønske) med mindre han finner en ny kjæreste innen 45 dager på et kursted for single på vei mot undergangen. Det er det absurde universet regissør Yorgos Lathimos leder oss inn i, men det føles ikke merkelig i det hele tatt bortsett fra at det er noe helt annet enn du noen gang har sett. Original, rar og forstyrrende.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Hysterisk morsom

8. «The Revenant»

Alejandro Gonzalez Inarritus multivinnende maschocismeritt gjennom den amerikanske villmarken fikk mye oppmerksomhet her hjemme for de uteblitte scenene med Kristoffer Joner. Selv uten han er filmen en mektig opplevelse, et frenetisk glefs som inneholder kanskje tidenes mest imponerende samspill mellom filmillusjon og virkelige naturopplevelser der foto, lys, action og Leonardo DiCaprios skuespill går opp i en høyere enhet under Innaritus ambisiøse krafttak.

Dagsavisens anmeldelse: Naturen er din verste fiende!

9. «Kongens nei»

Årets beste norske film var også den bredeste og mest kommersielle. Fiksjonen og de historiske foreleggene ligger så nær virkeligheten at «Kongens nei» blir et historisk dokument som gir innsikt innsikt i en for Norgeshistorien avgjørende hendelse, som følger dramatikkens puls til punkt og prikke, og hvor glimrende håndverk og ikke minst skuespillerprestasjoner støtter en kunstnerisk visjon som uavhengig av tema gjør «Kongens nei» til en bragd.

Dagsavisens anmeldelse - 5: En medrivende historietime

10. «Dagen i morgen»

Franske Mia Hansen-Løve spiller på spente relasjonsbånd i «Dagen i morgen» («L’Avenir»), hvor hendelser og mekanismer innen hennes egen familie – akkurat som i DJ-filmen «Eden» – danner utgangspunktet for utforskningen av livets overgangsfaser. Isabelle Huppert spiller akademikeren og middelklassekvinnen som svikes av ektemannen og forsøker å orientere seg inn i en for henne ny tid, ny alder og ny virkelighet. En sart, øm og virkelighetsnær ekskursjon inn i det virkelighetsnære følelseslivet.

Dagsavisens anmeldelse - 4: På gjengrodde stier

 

Espen Svenningsen Rambøls 10 utvalgte

1. «Arrival»

Denis Villeneuve markerer seg stadig sterkere som en av vår tids store mestere. «Arrival» er ikke det spor interessert i destruktive dommedagsprofetier, men utforsker hvordan kommunikasjon er nøkkelen til alle fremskritt, og samarbeid er en forutsetning for å overleve. Sannelig en sci-fi-film vi trenger i disse Trump-tider; et gripende presisjonsverk preget av empati og skarp intelligens.

Dagsavisens anmeldelse - 6: Nærkontakt av nærmeste grad

2. «The Hateful Eight»

Tarantinos andre western på rad gir et bredt utvalg av førsteklasses karakterskuespillerne saftige roller å tygge på. Med en spilletid på 167 minutter er «The Hateful Eight» sannelig litt å tygge på også for publikum. De av oss som var heldige nok til å få se dette teatralske vidunderet på Filmes hus-visningene i Ultra Panavision 70-format vil neppe glemme det med det første.

Dagsavisens anmeldelse - 6: Hatefullt inferno i hvitt

3. «Swiss Army Man»

Det som først gir inntrykk av å være verdens lengste prompevits viser seg isteden å være en fantasifull fabel om ensomhet og usunne besettelser, som blir hjerteskjærende trist og delirisk oppløftende på en gang. Et kreativt, eksentrisk unikum drevet av to sterke skuespillerprestasjoner, som passende nok ender med ordene «What the fuck...?!».

Dagsavisens anmeldelse - 5: Fisefin

4. «Son of Saul»

Lett å gå ut ifra at denne ungarske prisvinneren er en «viktig film» som man burde se, men «Sauls sønn» er noe mye mer enn et samvittighetsfullt pliktløp. En Holocaust-simulator som plasserer oss midt i et uoversiktlig mareritt, skildret med en iskald presisjon som holder oss i helspenn. Jeg har aldri i hele mitt liv sett en Holocaust-film med en sånn nerve og intensitet!

Dagsavisens anmeldelse - 6: Mesterverk om krigens redsler

5. «The Lobster»

Den første engelskspråklige filmen til Yorgos Lanthimos har slett ikke mistet særpreget. Om noe er tonen i «The Lobster» mer krystallisert, og stemmen hans enda klarere. Sprangene mellom absurd humor, dyp tragedie og ubehagelige voldsomheter er kortere, og tolkningsmulighetene enda større. Årets romantiske komedie!

Dagsavisens anmeldelse - 5: Hysterisk morsom

6. «High-Rise»

Vår mann Ben Wheatley boltrer seg med et betydelig større budsjett enn han har hatt tilgang til tidligere, samt mer kjente skuespillere – men ingen fare for at noen vil forveksle hans filmatisering av J. G Ballards dystopiske samfunnssatire «High-Rise» med lettbent underholdning. Dette er Wheatleys hittil mest ambisiøse mindfucker, og trolig hans beste.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Betong, blod og klassekamp

7. «Bone Tomahawk»

En posse med fire fordømte hardhauser rir i målbevisst retning mot et rystende mareritt. Rundt nitti minutter passerer før denne stilsikre westernfilmen forvandler seg til en sjokkerende skrekkfilm, og uansett hva slags forventninger du har vil de neppe bli innfridd. Isteden server «Bone Tomahawk» oss noe betydelig særere, mer skrudd og desto mer severdig.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Blodsprut på prærien

8. «Deadpool»

Marvel-universets psykotiske motsvarighet til Snurre Sprett har endelig fått sin egen crazykomedie. Et kompromissløst risikoprosjekt med voksen aldersgrense og mye lystig griseri, som er totalt i tråd med tegneseriens anarkistiske ånd. Ingen kan klage på fraværet av superhelt-filmer, men noe sånt som «Deadpool» har vi sannelig ikke sett før.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Anarkistisk Marvel-galskap

9. «Hell or High Water»

En stilsikker, knakende velspilt neo-western som kunne ha kommet rett fra 1970-tallet, men som plugger seg rett inn i USAs triste tidsånd, og fanger perfekt opp et Texas dominert av nedgangstider, arbeidsløshet og risikokapitalismens konsekvenser. En moderne cowboyfilm der alle hattene er grå og alle valg har tragiske konsekvenser.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Lovløshet og nedgangstider

10. «The Nice Guys»

Nok en førsteklasses, lettbent kompis-actionkomedie fra mannen som nærmest skapte hele sjangeren: Shane Black. En hardkokt pulp-krim med velutviklet sans for humor, sleaze og voldsomheter – som inneholder noen av de morsomste øyeblikkene jeg har sett på kino i år, flere av de vittigste replikkene og to av de mest underholdende skuespillerprestasjonene.

Dagsavisens anmeldelse - 5: Action, sleaze og slapstick på sitt beste!

Årets beste-listene består av filmer som har hatt norsk kinopremiere i 2016.

Annonse