4
DRAMA
«Accountant»
Regi: Gavin O’Connor
USA, 2016
Filmhistorien er ikke akkurat overfylt med eksempler på handlekraftige helter som har Aspergers syndrom og/eller høytfungerende autisme, så det er i seg selv bemerkelsesverdig at «The Accountant» gir alle som befinner seg på dette spekteret et sjeldent forbilde. La gå at hovedpersonen i denne røverhistorien, Christian Wolff (Ben Affleck), er på grensen til en superhelt; en ekspert på den indonesiske kampsporten Silat, en imponerende skarpskyter og dessuten helt rå som revisor. Til daglig driver Wolff et beskjedent regnskapsbyrå, som imidlertid er et skalkeskjul for Wollfs virkelige jobb som frilans finansetterforsker for klodens farligste forbrytere.
Når mafiaen, narkokarteller, våpenhandlere og terrorister trenger hjelp til å saumfare regnskapsbøkene etter tull i tallene, da tilkaller de mattegeniet mr. Wolff – som har overlevd så lenge i denne bransjen fordi han dessuten er en topptrent drapsmann. De enorme summene Wolff tjener på disse oppdragene bruker han til å kjøpe uvurderlig kunst, verdifulle tegneserier (deriblant det aller første «Superman»-bladet, samt lyssabelen til Luke Skywalker. Så virkelig en antihelt for vår tid. Det eneste Christian Wolff ikke fikser er menneskelig kontakt, sosiale situasjoner og småprat. Han har høytfungerende autisme, men er avhengig av medisiner og faste rutinger for å fungere ute i verden. Nå er finansdeartementets etterforskere Ray King (J.K. Simmons) og Marybeth Media (Cynthia Addai-Robinson) på sporet etter Wolff, så han velger å holde hodet lavt med et lovlig rutineoppdrag, årsregnskapene til det teknologiske konsernet Living Robotics etter at deres bokholder Dana Cummings (Anna Kendrick) har funnet avvik i regnskapstallene. Burde være et rent rutineoppdrag, men jobben plasserer isteden både Wolff og den troskyldige Dana i livsfare.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
«The Accountant» er noe så sjeldent som en Hollywood-produksjon med et helt originalt manus (av Bill Dubuque). En effektiv og høvelig oppfinnsom actionthriller som er mer underholdende enn den har noen rett til å være – men som samtidig er belastet med et ustødig plott og en finale overlesset med litt for mange usannsynlige overraskelser på en gang. Ben Affleck fungerer bedre som skuespiller desto mindre han prøver å uttrykke følelser, så han gjør dermed en av sine sterkeste prestasjoner på veldig lenge her. Denne rollen kan lett bli hans motsvarighet til bestekompisen Matt Damons «Jason Bourne»-serie, selv om Wolff har et betydelig mindre fokus på realisme og gravalvor.