5
ACTION/KOMEDIE
«The Nice Guys»
Regi: Shane Black
USA, 2016
Som manusforfatter skrev Shane Black flere av åtti- og nittitallets mest særegne kompis-actionkomedier mens han fortsatt var i tjueårene, deriblant «Lethal Weapon» og «The Last Boy Scout». Han debuterte som regissør med Robert Downey Jr.-comebacket «Kiss Kiss Bang Bang» (2005), og regisserte senere «Iron Man 3» (2013). Man kan dra en rød tråd gjennom det aller meste Black har gjort, og «The Nice Guys» er den mest gjennomførte krystalliseringen av fyrens favoritt-temaer. Historien utspiller seg for en sjelden gangs skyld ikke i julen, men ellers er de fleste elementene på plass. En hardkokt pulp-krim med velutviklet sans for humor, sleaze og voldsomheter – som utspiller seg i Los Angeles anno 1977. En nedslitt kloakk omgitt av luftforurensning og befolket av lysskye elementer. En av dem er privatdetektiven Holland March (Ryan Gosling), som kastet seg på flaske etter at kona døde. Han er en forfylla lurendreier i polyesterdress, som for det meste tjener penger på å svindle demente pensjonister på jakt etter slektninger de har glemt er døde. En av klientene prøver å finne sin niese, en velkjent pornostjerne under navnet Misty Mountains, som tilsynelatende mistet livet i en bilulykke.
Holland slår seg etter hvert sammen med den fraskilte torpedoen Jackson Healy (Russell Crowe), en brutal hardhaus som starter bekjentskapet med å brekke armen hans. Saken ser først ut til å dreie seg om forvekslede personligheter og en forsvunnet pike – men viser seg etter hvert å være et håpløst innfløkt komplott som involverer korrupsjon, familieproblemer, leiemordere, umotivert vold mot gullfisk og en forsvunnet pornofilm med politisk bevissthet. Intrigen fungerer mest som en McGuffin, og er åpenbart inspirert av Roman Polanski-klassikeren «Chinatown». Den store gleden i «The Nice Guys» er uansett kjemien mellom Russell Crowe og Ryan Gosling, som fungerer overraskende bra sammen. Gosling beviste at han er en stødig komiker i «The Big Short», men når nye høyder som imponerende inkompetent privatdetektiv. Holland March er en idiot, og en langt dårligere etterforsker enn sin trettenårige datter Holly (Angourie Rice) – som gjør mesteparten av grovarbeidet, mens hun prøver å styre faren i rett retning. Holly fungerer dessuten som en Timmy Gresshoppe for de amoralske detektivene, og Shane Black gir henne en så sterk personlighet av hun nærmest spiller den tredje hovedrollen her.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Black klarer også å rydde plass til litt oppriktig hjertevarme innimellom all slapstick-action, og hans store styrke er fortsatt å skape frynsete personligheter som til tross for alle sine feil og mangler forblir skikkelig sympatiske. Man kan dra paralleller til det Paul Thomas Anderson gjorde i «Boogie Nights» og «Inherent Vice», eller det Coen-brødrene gjorde i «The Big Lebowski» - men Shane Blacks filmer utspiller seg i sitt eget misantropiske univers, og det eneste «The Nice Guys» egentlig likner på er actionkomediene han har laget tidligere. Filmen inneholder noen av de morsomste øyeblikkene jeg har sett på kino i år, flere av de vittigste replikkene og to av de mest underholdende skuespillerprestasjonene. Ikke overraskende å se at «The Nice Guys» opprinnelig ble skrevet som en TV-serie, som av snodige grunner ikke ble plukket opp av noen selskaper og isteden ble omarbeidet til spillefilm. Det er tvilsomt om Russell Crowe og Ryan Gosling har anledning til å spille inn en hel serie, men jeg hadde gladelig betalt gode penger for å se dem gjenta disse rollene i en kortere kabelserie i HBO-stil!