5
ANIMASJON
«Kule kryp 2»
Regi: Helene Giraud & Thomas Szabo
Fr. 2018
Undertegnede hadde stor sans for den eksentriske, franske familiefilmen «Kule kryp», som vi kunne se på norske kinoer tilbake i 2014. En videreføring av TV-serien «Miniscule», som besto av korte insektsketsjer vist på blant annet NRK. Filmversjonen samlet disse krypene i en sammenhengende historie, og nå er mange av dem tilbake i oppfølgeren «Kule Kryp 2». De er fortsatt like kule. I likhet med forgjengeren blandes virkelige omgivelser med dataanimerte insekter, i en underfundig stil som skiller seg markant ut fra alt annet vi får servert av barnevennlig kinounderholdning. Tempoet er kanskje litt høyere, historien mer vidtspennende og miljøene mer varierte, men dette er like sjarmerende, oppfinnsomt og morsomt som sist. Vinteren ankommer den franske landsbygda i Provence, og skogens insekter gjør seg klare til dvaletiden. Den snille svartmauren har funnet et enormt matlager i landsbyens delikatesseforretning, og det blir starten på et kupp som ender i katastrofe. De hatefulle rødmaurene akter å ta sin revansj etter å ha tapt borgerkrigen i forrige film, og går til angrep.
I et forsøk på å redde sin kompis svartmauren blir den lille marihøna fanget i en pappeske full av kastanjepurre-glass – som er på vei til den karibiske vulkanøya Guadeloupe. Marihøne-pappa tar opp jakten hele veien over Atlanterhavet for å finne sønnen, og de ender opp i et tropisk paradis som er full av nye farer og fargerike insekter. Sønnen blir fanget i nettet til en diger edderkopp som oppfører seg som en ivrig hundevalp, mens marihøne-faren blir jaget av en kneler med hypnotiske øyne. Etter familiegjenforeningen må de dessuten hjelpe en lokal marihønestamme med å redde hjemmet deres, fra lumpne mennesker som akter å rive ned skogen for å bygge et luksushotell. Et visuelt høydepunkt er øyeblikket marihønene har audiens med en stamme med giftige larver, som er skildret som en rase mystiske romvesener med telepatiske krefter. I mellomtiden prøver svarmauren å iscenesette en ambisiøs redningsaksjon for å få de to marihønene trygt tilbake til Frankrike, med hjelp av den operaelskende edderkoppen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Jeg vet ikke helt hvor plausibelt det er at to insekter klarer å krysse Atlanterhavet i en batteridrevet leke-sjørøverbåt som flyr med hjelp av heliumballonger. Særlig med tanke på at de reiser deler av veien inni magen på en hai. Men det er sånne surrealistiske ideer som gjør «Kule kryp 2» konstant uforutsigbar og oppfinnsom. Vi slipper dessuten det vanskelige valget mellom originalversjonen eller norsk dubbing, siden insektene i «Kule kryp 2» ikke snakker - noe som gjør dette familievennlige eventyret enda mer universell. I likhet med forgjengeren lager de bare morsomme lyder, og har veldig uttrykksfulle øyne som forteller oss hva de føler og mener. Denne gangen møter vi imidlertid flere livs levende mennesker, som heldigvis heller ikke sier særlig mye. Det franske særpreget forminskes litt av at historien til stor del utspiller seg i tropiske omgivelser, la gå at Guadeloupe også er en fransk region. Særpreget merkes fortsatt i den underfundige stumfilm-humoren, og måten «Kule kryp 2» ikke prøver å bombarde småtrollene med hyperaktive sanseinntrykk, sanger og popkulturelle referanser. Den har et mye lunere lynne og er laget med en integritet som er totalt fraværende i de fleste europeiske dataanimasjoner.