Annonse
Ramin (Shahrukh Kavousi) kommer til Norge full av optimisme, og prøver så godt han kan å omfavne den norske kulturen.

Fant veien til Det norske hus

Han var selv flyktning. Nå spiller han hovedrollen i Jan Vardøens komedie om norsk flyktningpolitikk.

Annonse
Kultur

 

Shahrukh Kavousi spiller hovedrollen som flyktningen Ramin i komedien «Det Norske Hus». Ramin kommer fra Midtøsten og kommer over grensen til Norge på sykkel. Vel fremme må han begynne på Akademiet for å lære å bli norsk. Her må han lære seg den norske væremåten: Spise smalahove og lutefisk, gå på ski, smøre matpakke, ha sex med huldra og feste på nordmenns vis.

Dagsavisens anmeldelse: Oppgjør med selvgodhet

Humor og satire

Selv har Kavousi bakgrunn som filmregissør og har laget både dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer. Dette er første gang han prøver seg som skuespiller.

– Filmene jeg har laget, har også hatt fokus på flyktninger, men ikke på en politisk måte. Jeg har jobbet med å menneskeliggjøre folk som har falt utenfor systemet.

– Jans film er svært annerledes enn mine filmer. Den er mye mer politisk og satirisk enn det jeg har gjort tidligere. Men Jans engasjement, energi, personlighet og fokus var avgjørende for at jeg turde å ta rollen, sier Kavousi til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Brukte egne erfaringer

Kavousi fikk stor frihet til å utforme rollen som Ramin.

– Jeg fikk jobbe mye med karakteren på egen hånd, forteller Kavousi, som brukte sin egen erfaring som flyktning da han skulle utforme rollen.

– Selv var jeg 14 år da jeg flyktet fra Iran og jeg har forsøkt å gi karakteren naiviteten til et barn. Mange flyktninger har en positiv og naiv holdning som de mister underveis. Man tenker at man er velkommen, og har en idé om at vesten er så humanitært, at menneskerettigheter er høyt verdsatt. Ramin i filmen har den samme driven, en positiv holdning og en tro på at det kommer til å ordne seg.

Flyktninger kan bidra

Han mener at filmen har et svært viktig budskap.

– Når flyktninger kommer til Norge, blir de ikke spurt om hva de kan bidra med. I stedet blir de plassert i en situasjon hvor vi skal hjelpe dem. Selvfølgelig trenger mange hjelp til å integreres og til å lære seg språket, men mange er ferdig utdannet, de har ressurser og har vært i yrkeslivet i mange år. De kan bidra. Jeg er veldig glad for at Jan hadde et så sterkt fokus på dette, det appellerte til meg.

Grieg og eventyr

Vardøens film bruker humor for å få fram budskapet. Det oppstår mange morsomme situasjoner når flyktningene på Akademiet skal lære seg den norske væremåten. Filmen spiller på de norske klisjeene: Her er Grieg, brudeferden i Hardanger og Peer Gynt. I scenen der Ramin skal søke om oppholdstillatelse, blir han henvist til det ene kontoret etter det andre. Til slutt ender han opp hos den sjuende far i huset, spilt av «Bare Egil» Hegerberg.

Matpakke-test

Kavousis favorittscene er den hvor Ramin skal gjennom en av mange tester. Han må vise at han er i stand til å smøre en norsk matpakke. Her gjelder det å velge riktig kombinasjon av pålegg, og ikke minst huske på å bruke mellomleggspapir. Og endelig skjønner Ramin hva ostehøvelen skal brukes til.

– Denne scenen er på en måte essensen i filmen. For meg er den ekstra morsom fordi jeg selv er ganske dårlig på å smøre matpakke. Her sier man på en subtil måte noe om den norske kulturen, og om forsiktigheten til nordmenn. Denne forsiktigheten er en fin egenskap, men kan samtidig gi utslag i at man stenger dørene og er redde for dem som kommer. Men flyktninger kan berike den norske kulturen. Jeg tror at vi kan inspireres av hverandre og finne nye måter å leve sammen på. Det vil berike det norske på et helt annet nivå, enn om Norge isolerer seg og bare tar imot noen få hundre flyktninger i året.

Les også: Velment feelgood fra rufsete mottak

Beriker hverandre

– Ingen kultur er rik nok til ikke å bli rikere. Samfunnet er sånn at hvis man slutter å bevege seg, så blir det som et stille vann som råtner. Mye av det vi tenker på som norsk kultur og norske verdier, har blitt til i møte med andre kulturer. Jeg tror vi kan berike hverandre, sier Kavousi.

Annonse