5
TEATER
«Påfuglen»
Av Tyra Tønnesen og Jovan Pavlovic
Regi: Tyra Tønnesen
Scenografi og kostymer: Dagny Drage Kleiva
Med: Heidi Gjermundsen Broch, Kathrine Thorborg Johansen, Amell Basic, Paul Åge Johannessen, Frode Winther, Niklas Gundersen, Jon Bleiklie Devik, Renate Reinsve
Det Norske Teatret
I Fuglelandet er en påfugl (Heidi Gjermundsen Broch) hundset og forfulgt. Hun må skape en bedre fremtid for seg og barna sine (Kathrine T. Johansen og Amell Basic) og drar alene til Hundelandet, der det er kaldt og snøfullt, for å tigge. Her møtes hun av hunder som lever i en verden ikke ukjent for oss nordmenn, full av i-landsproblemer og ellers ganske materielle gleder. Påfuglmoren er etter hvert i ferd med å dø i kulden, men får sin redning, som igjen bygger opp til forestillingens interessante tvist og avslutning, som ikke skal røpes her.
Påfuglen er en fabel som billedliggjør en problematikk de fleste av oss omgås til daglig. Hvordan behandler vi og forholder vi oss til tiggere? Hvem er tiggerne – og hvem er vi selv? Hva hvis rollene var snudd? Forestillingen snur og vrir elegant på forestillinger om riktig og feil, godt og vondt, og dens største styrke er at den forener en fargeglad fantasiverden med et aktuelt tema uten at det føles påtatt eller påklistret. Kombinasjonen underholdning og alvor er nesten helt sømløst gjennomført. Og selv om moralen er så hjertegod at det sikkert kan gjøre vondt i selv de beste samvittigheter, så fremstiller forestillingen aldri tingene som ukompliserte.
Blant skuespillerne må noen av de yngre trekkes frem som denne forestillingens sterkeste kort: Renate Reinsve gjør en fremragende prestasjon som valp. Hun er geskjeftig, sjarmerende aggressiv, klok og energisk. En varm sjel i en kald verden. I tillegg må også Kathrine T. Johansen og Amell Basic nevnes, som de to frekke men også svært overlevelsesdyktige påfuglbarna. Det er gøy å se nye ansikter i ledende roller på Det Norske Teatrets musikalscene. For den har over lengre tid vært fylt av de samme skuespillerne litt for ofte.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Det skal imidlertid sies at teksten ikke alltid kommer like godt frem i alle sangnumrene. Her er det skuespillernes diksjon som svikter. Og selv om flere av tekstene står i programheftet, burde de vært tydeligere i forestillingen fordi de er tross alt med på å skape driv i handlingen. De fleste av melodiene er dessuten et hakk for anonyme, og det eneste sangnummeret som er perfekt i alle ledd, er Renate Reinsve og Jon Beliklie Deviks «Urettferdig». Men paradoksalt nok er ikke dette en forestilling som bæres av sangnumrene alene, og dermed kanskje er det feil å kalle dette en musikal. Her er det i alle fall veldig mange elementer som fungerer såpass godt at jeg fortsatt føler at jeg har sett virkelig solid barne- og familieteater.
Forestillingen er kanskje ikke noe for de minste barna, men jeg tror den kan være en fin samtalestarter for skolebarn i syv- til tiårsalderen. Og i sum er dette bare veldig, veldig fint!
«Påfuglen» hadde urpremiere på Trøndelag Teater i 2015.