Verden

EU-krav detaljstyrer grekerne

Grekerne går enda hardere tider i møte med den nye låneavtalen. Detaljstyring fra EU legger landet åpent for tyske oppkjøpere og melkebønder.

Hellas har måttet gå med på omfattende detaljstyring fra Brussel for å få utbetalt de neste milliardlånene fra EU. Kravene som stilles, handler blant annet om størrelsen på brød, holdbarhet på melk, søndagsåpne butikker og deregulering av apotekbransjen. Mange av kravene innebærer å gi slipp på bestemmelser som finnes i mange andre europeiske land. For eksempel er søndagsstengte butikker en av de største valgkampsakene i det norske kommunevalget.

Ellen Engelstad, redaktør i Manifest tidsskrift, mener detaljstyringen og kontrollen fra långivernes side undergraver Hellas' suverenitet.

– Det er utrolig udemokratisk at et land ikke skal kunne bestemme disse tingene selv. Detaljstyringen går så langt at det gir mening å snakke om den greske selvstyremyndigheten som i Palestina. Den greske regjeringen må snakke med troikaen om alle avgjørelser. Det er en veldig dårlig avtale, sier Engelstad, som skriver bok om det greske regjeringspartiet Syriza.

Beskytter næringslivet

Flere bestemmelser långiverne vil fjerne, har som mål å beskytte greske bønder og næringsliv mot å bli utkonkurrert av utenlandske aktører.

Regler som at fersk melk ikke kan ha lengre holdbarhet enn fem dager, sørger for å holde tysk melk unna greske butikkhyller. Om holdbarheten utvides til ti dager, som er det vanlige i EU, vil europeiske, billigere melkeprodusenter rekke å frakte melk til landet før best før-datoen går ut. Regelen som sier at bare farmasøyter kan drive apotek og at reseptfrie legemidler kun kan selges på apotek, holder på samme måte store, utenlandske kjeder ute. Slike bestemmelser er ikke unike for Hellas, forskjellen er at den greske gjeldskrisen gjør at systemet blir utsatt for grundig gransking.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Rammer småskala

– Utenfra kan man få inntrykk av at Hellas er et land fullt av dysfunksjonelle trekk, men alle land driver med slik kreativ proteksjonisme. Sorgen for Hellas er at grekerne blir utsatt for en dyneløfting ingen andre land opplever, sier Hellas-kjenner og forfatter Alexander Zlatanos Ibsen.

Kravene stammer fra OECDs anbefalinger til effektivisering av den greske økonomien i 2013, ifølge avisen The Guardian. Greske reguleringer hindrer konkurranse og holder økonomien tilbake, mener OECD.

Ibsen tror derimot långivernes krav vil gjøre situasjonen verre for grekerne på kort sikt. Landbruket har blant annet vært en av sektorene arbeidsledige grekere har hatt å lene seg på, men det vil bli langt mindre lønnsomt når skattene øker og subsidier forsvinner. Familiebedriftene og de beskyttede, små butikkene har også gitt mange økonomisk trygghet.

– Det kan hende reformene vil skaffe en viss økonomisk vekst og økt sysselsetting på sikt, men kravene vil gjøre det veldig vanskelig for mange inntil den dagen kommer, sier han.

Engelstad i Manifest mener låneavtalen er et angrep på måten det greske samfunnet er organisert på, med familieeide bedrifter og små butikker i stedet for store kjeder.

– Avtalen åpner i mye større grad opp for store, multinasjonale selskaper, sier hun.

En sentral del av den nye låneavtalen er en storstilt privatisering av greske selskaper og næringer. Denne uka ble det klart at det tyske selskapet Fraport overtar driften av 14 regionale, greske flyplasser.

Tysk ja til nye 86 milliarder euro i lån til Hellas

Tysklands ja til låneavtale legger veien åpen for nye milliard­utbetalinger til Hellas.

Den tyske nasjonalforsamlingen stemte i går for den tredje låneavtalen til Hellas etter klare oppfordringer fra kansler Angela Mer­­­kel og finansminister Wolfgang Schäuble. Regjeringen dom­­i­­­­nerer det store flertallet av setene i Bundestag, og det var ikke tvil om at parlamentsmedlemmene ville godta den nye av­­talen. Likevel var det hele 63 rep­resentanter fra Merkels reg­­­­­­­­je­­­­­­­­­ringsparti, CDU/CSU, som stemte mot mer lån til grekerne. I løpet av hele Hellas-krisen har det aldri før vært så mange avvikere fra regjeringens linje, ifølge Der Spiegel. Kommentator Severin Weiland mener regjeringsledelsen likevel lever godt med et slikt resultat.

Når alle de 19 landene i eurogruppen har godkjent låneavtalen, vil finansministrene i en telefonkonferanse gi grønt lys for overføring av første bolk på 26 milliarder euro til Hellas i dag, skriver NTB. I dag forfaller også et låneavdrag på 3,4 milliarder euro som Hellas skylder Det internasjonale pengefondet (IMF).

Men selv om låneavtalen mellom Hellas og EU nå virker å være i boks, kommer det nye humper i veien utover høsten. Et stort, uløst spørsmål er hvordan IMF vil stille seg til den siste låneavtalen. Pengefondet har stilt krav om gjeldsslette for Hellas før en ny låneavtale. EU-landene motsetter seg dette, men vil samtidig ikke være med på en ny avtale uten IMF. Pengefondet skal ta stilling til den nye låne­avtalen i oktober.

Mer fra Dagsavisen