Kultur

Etterlyser nye norske headlinere

Over seks av ti band som topper plakatene på norske musikkfestivaler er utlendinger. – Hvor blir det av de nye, norske musikkheltene? spør festivalsjef.

Bilde 1 av 2

– Vi ser at Norges evne til å skape nye headlinere ikke har vært det helt store. Etter Kaizers Orchestra, DumDum Boys og Madrugada har det ikke kommet noen nye rockenavn som evner å selge flere enn 3.000 billetter, sukker festivalsjef for Buktafestivalen i Tromsø, Lasse Pettersen.

En opptelling Dagsavisen har gjort hos ni av de største og mest kjente norske musikkfestivalene viser at kun 37 prosent av artistene som topper plakatene er norske. Festivaler som Bukta, Øyafestivalen og Moldejazz har kun ett norsk navn blant de ti som topper plakaten.

LES OGSÅ: – Kjønnsubalanse er normen

Ikke nok rockehelter

Hos Buktafestivalen har de bare Onkl P & de fjerne slektningene som norsk headliner i år. Festivalsjef Lasse Pettersen savner flere norske alternativer som kan sørge for at billettsalget holder seg oppe.

– En av utfordringene vi har i bransjen i dag, er at vi ikke skaper store nok helter innenfor sjangere vi opererer innenfor. Årsaken til det kan man bare spekulere i, men vårt tiltak er å sette norske band på scenen og gi dem spilletid. Vi ønsker å bidra til utvikling og eksponere publikum for nye artister, sier festivalsjefen.

Samtidig vedgår han at noe av problemet ligger hos festivalene selv.

– Det er ikke sånn at jeg peker på et problem hos andre, som arrangør er vi like mye en del av verdikjeden, sier Pettersen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Ingen krise

Hos Øyafestivalen topper Susanne Sundfør plakaten, men bak henne er alle toppnavnene fra utlandet. PR-ansvarlig ved festivalen, Jonas Prangerød, deler bare delvis oppfatningen om at store, norske artister er mangelvare.

– Jeg er enig i at det var en periode rundt år 2000 da flere band på kort tid tok steget opp og kunne spille på store konsertsteder og festivaler. Den generasjonen hadde BigBang, Madrugada og etter hvert Kaizers. Men vi må innse at det ikke er hvert år det er så stor utvikling hos flere artister samtidig, sier han, og presiserer at han mener vi er langt unna en norsk artistkrise.

PR-sjefen sier et av de viktigste satsingsområdene til Øyafestivalen er nettopp å løfte fram norske artister.

– Vi var tidlig ute med å la Kaizers være headliner hos oss. Vi har vært tøffe og satt navn som Carpe Diem, Todd Terje og Susanne Sundfør som toppnavn på festivalens avsluttende dag. Vi tror det har vært til hjelp for disse artistene å vise fram at de kan avslutte et så stort arrangement i fullformat. De skal ikke bare spille sine største hits, men skape et show som kommuniserer med over 10.000 mennesker, sier han.

Prangerød mener også at en norsk artist ikke nødvendigvis trenger stå som headliner for å prioriteres av festivalen.

– Jeg husker selv hvordan det var å være på festival for 20 år sida, da rekkefølgen på programmet var prega av hvem som solgte flest plater, bortsett fra de norske artistene som ofte måtte være en slags oppvarmer. Det ville vi vekk fra, og programmere på en mer uforutsigbar måte, med flere store høydepunkt tidligere på dagen og kvelden. I vårt program handler det ikke om vi skal ha en eller to norske artister til slutt, det er veldig mange andre plasser vi ser på som attraktive som mange norske artister får, sier PR-sjefen.

LES OGSÅ: Festivalene topper med menn

Mangler talenter

Størst andel nordmenn på toppen av plakaten finner vi hos Norsk Countrytreff på Breim.

– Vi tenker at vi skal ha både nasjonale og internasjonale artister. Vi ønsker at Norden skal være godt representert også. Og vi ønsker at lokale talenter skal få lov til å vise seg fram på scenen hos oss og bruke det som en møteplass og bygge nettverk, sier daglig leder hos Countrytreff på Breim, Eva Hage Solstad.

Norsk countrytreff er den eneste countryfestivalen i Norge som mottar knutepunktsstøtte. I fjor fikk festivalen refs fra Kulturrådet, som mente de ikke nådde «kunstnerisk måloppnåelse».

– Vi har et sterkt ønske om å utvikle oss og vokse oss større. Vi har fått kritikk for å hente musikk fra et for snevert miljø fra USA og Europa. Det har vi jobbet med og videreutviklet. Hvis vi nå får jobbet oss videre opp og fram, har vi et ønske om å hente inn flere internasjonale artister. Samtidig må vi hele tida tenke økonomi, sier festivalsjefen.

LES OGSÅ: Slottsfjell 2015

LES OGSÅ: Tilbake til framtida

Mer fra Dagsavisen