En stemme 
i debatten

Artist og kjønnsforsker Anne Lorentzen er død, etter kort tids sykdom, bare 50 år gammel. Hun rakk å sette tydelige spor i norsk musikkliv.

Ved sin død var Anne Lorentzen postdoktor ved senter for kjønnsforskning. Men gjennom størstedelen av sin karriere vekslet hun mellom akademia og artistliv. Harstad-kvinnen platedebuterte med viseduoen Ravn i 1995, siden gikk hun solo, og utga tilsammen fem plater der hun kombinerte ny musikkteknologi med norsk visetradisjon.

Fra 2001 var hun tilknyttet Universitetet i Oslo, og forsket særlig på hvordan ny teknologi ga kvinnelige artister en mer aktiv rolle i musikklivet. I 2009 leverte hun doktoravhandlingen «Fra ‘syngedame‘ til produsent». Samtidig jobbet hun med plate og teaterforestilling om den historiske skikkelsen Belle Gunness, en norsk massemorder fra 1800-tallets Amerika. Lorentzen koblet dette til den pågående debatten om «Hjernevask», kjønn og biologi, i intervju med Dagsavisen: «Den kvinnelige seriemorderen er fortsatt en utenkelig skikkelse. I kriminallitteraturen er seriemorderen alltid en mann (..) I dagens debattklima - jamfør den kommende programserien til Harald Eia - er den biologiske forståelsen av kjønn på frammarsj. Og i denne offentlige debatten synes jeg ofte biologenes perspektiver er de samme som ble framsatt på 1800-tallet», sa Lorentzen ved premieren. Et par år tidligere var hun blant dem som kom med faglig begrunnet kritikk mot kjønnsperspektivet i NRKs store serie «Norsk rocks historie», der hun påpekte: «Historieskriving er politikk, i hvem som forteller og hvem som blir utelatt fra historie». Fra å være marginale synspunkter, er dette perspektiver som har vunnet fram i en større offentlighet, der kvinners representasjon i musikklivet er et nærmest daglig debattema i media.

Lorentzens stemme vil bli savnet både i debatten og i musikken. Men som Lorentzen selv viste, har den nye teknologien endret musikklandskapet på så mange måter: Blant annet er hele Anne Lorentzens plateproduksjon tilgjengelig med et klikk på enhver pc eller mobil. Dermed er det enkelt å konstatere at hennes solodebut «Lykkens ravn» låter like blåstemt elegant i dag som i 1997. Det klinger bare litt tristere nå.