Kultur

En spire til videre suksess

Emmy-prisen for beste dramaserie til «Mammon 2» er en historisk anerkjennelse og en pekepinn på hvilken posisjon norsk drama har i internasjonal TV- bransje for øyeblikket.

De første kommentarene fra «Mammon»-skaperne Vegard og Gjermund Stenberg Eriksen etter at de hadde vunnet verdens hardeste TV-konkurranse var akkurat der de skulle være, i skyene, uten bakkekontakt, uten forbehold. Slik skal det være når man mottar den viktigste prisen i verden for det som begynner å ligne et livsverk. Ikke for det, Eriksen-brødrene har fortsatt mye ugjort, men med Emmy for «Mammon 2» har de passert en hårete internasjonal grense, for ikke si et mål som selv de mest ambisiøse aktørene i bransjen knapt tør drømme om. Noen har likevel gjort det, drømt seg bort. «Mammon 2» har hatt skapere, et team og ikke minst støttespillere som har bygd opp under det reisverket som nå betaler seg for både serien i seg selv og for den norske bransjen som helhet.

Ivar Køhn er en av dem. I 2004 var han prosjektleder for prosjektet «Emmy 2007», som skulle samle hele den norske film- og TV-bransjen, sette søkelyset på TV-dramatikk og vinne en Emmy i 2007. Den gangen var inspirasjonskildene den danske Emmy-vinneren «Nikolaj og Julie» og «Krøniken», serier som knapt huskes i dag etter at danskene for alvor skulle sette skandinavisk drama på kartet med serier som «Forbrytelsen» og «Borgen». Men det skulle gå ytterligere ti år til før det norske Emmy-målet ble nådd, og Køhn er i mellomtiden blitt dramasjef i NRK. Natt til tirsdag norsk tid kunne du se han sammen med en voksen norsk «Mammon 2»-delegasjon entre scenen i New York for å hente det gjeveste trofeet som kan bli en internasjonal dramaserie til del, Emmy-prisen. Den er en lagseier til alle dem som har vært med på å skape «Mammon».

«Mammon 2» var nominert sammen med en brasiliansk, en japansk og en australsk serie. Du kan sjekke titlene så mye du vil, men med mindre du er over snittet interessert i TV-drama eller du bruker absolutt all tid foran skjermen, har du trolig ikke det helt store forholdet til dem, like lite som en brasiliansk seer har et forhold til sesong 2 av en norsk serie. Og de andre seriene ble sikkert like mye omdiskutert blant kritikere og seere i sine hjemland, som «Mammon 2» ble. Det spiller ingen rolle i denne sammenhengen. Emmy er serieformatets svar på Oscar for beste fremmedspråklige film. For serieskaperne står nå døra til det være seg USA eller England eller Danmark på vidt gap om de vil, mens det øvrige norske produksjonsmiljøet i det minste kan gløtte ut. Og den som følger bransjen og rammevilkårene vet at det mest gledelige med Emmy-prisen er at den ikke kommer ut av ingenting, som en isolert tilfeldighet. Den er en del av en satsing og en profilering som nå bærer frukter. For eksempel gikk Anneke von der Lippe hen og vant Emmy for sin rolleinnsats i «Øyenvitne» i 2015. Det er fortsatt den høyeste internasjonale anerkjennelsen en norsk skuespiller kan skilte med. Men boblene som indikerer at det virkelig syder i norsk TV-drama bryter flere overflater.

Nylig vant en annen NRK-serie, «Nobel», den europeiske kringkastingsprisen Rose d’Or foran engelskspråklige storsatsinger som «The Crown», «Night Manager» og «The Young Pope». Siden «Lilyhammer» satte Norge på Netflix-kartet har vi sett dels stor internasjonal etterspørsel for seriesuksesser som «Okkupert» og nå «Monster», og vi trenger ikke engang å begynne å ramse opp den enorme globale viraken rundt «Skam», annet enn å minne om at serien får en rekke europeiske versjoner og at den i USA skal nyinnspilles med «Skam»-regissør Julie Andem selv bak kamera. «Mammon 2»-hyllesten i New York er det man kan kalle en foreløpig krone på det verket som norsk dramaproduksjon er i ferd med å bli.

Lenge før denne ukens Emmy-sensasjon begynte internasjonale bransjefolk å snakke om Norge som et nytt nøkkelland innen TV-drama. Det skyldes bevisst arbeid fra produksjonsmiljøenes side, såvel kvalitetsmessig som politisk. Mens man ved «Emmy 2007»-prosjektets start knapt hadde andre produksjonsenheter enn internt i NRK, er nå miljøet kraftig utvidet og profesjonalisert i alle ledd. NRK og TV 2 er fortsatt naturlige kanalvalg, men flere av TV-kanalene har kommet etter, og ikke minst er de store strømmeaktørene, blant dem Netflix, HBO og Viaplay for lengst på banen som både distributører og produsenter. Utvidet er ikke minst de økonomiske rammebetingelsene, med langt større offentlig støtte fra Norsk filminstitutt som det mest synlige og høylytte. Nøkkelen til fortsatt suksess og et etterlengtet større mangfold både hva gjelder målgrupper og nøkkelroller foran og bak kamera, ligger imidlertid i finansieringsmodellene, der de private investeringene i dag gir garantier for at den statlige toppfinansieringen skal utløses.

I sammenhengen er det kanskje symptomatisk at NRK forut for nominasjonen takket nei til å produsere «Mammon 3», slik Dagbladet skriver. Årsaken skal være at TV-ledelsen i kanalen som nå kan smykke seg som Emmy-vinner, ønsket å satse på andre prosjekter. I dag framstår «Mammon 3»-vrakingen som noe av et paradoks, kanskje til og med som en litt flau etterslenger. NRK har til alt overmål varslet en økning i potten til dramaproduksjon på 100 millioner kroner for neste år, likevel er ikke det nok til at de uten videre kan si ja takk til å føre en suksess til veis ende. Mer enn prisen i seg selv viser NRKs tilkortkommenhet at det historiske Emmy-eventyret burde føre til en tilsvarende historisk satsing på norsk drama i alle fasetter. Ikke minst i de statlige støtteleddene.

Mer fra Dagsavisen