Susanne Sundfør
Øyafestivalen, Sjøsiden
Onsdag 8. August kl 22.05
Etter å ha hatt overskriften ”Sado- og lolitasex i Susanne Sundfør-video” hengende over seg en full dag på forsiden av dagbladet.no, entret en alt annet enn resignert Sundfør Øyas nest største scene.
Sundfør, som tidligere har gått ut mot kvinnelige kolleger som spiller på kropp, har måttet tåle kritikk etter at hun selv puttet kraftige sexscener i sin nyeste musikkvideo. Men altså. Det finnes sex, og det finnes sex. Og den sexen som portretteres i videoen til ”Silicone Veil” er neppe ment som mykpornografisk gutteromsmateriale, men heller et ubehagelig, sosialrealistisk bilde på en prostituerts hverdag.
På Øya hadde Sundfør følge av fem musikere på hovedsakelig slagverk, tangenter, stryk og gitar. Sundfør selv beveget seg mellom diverse synther og etablerte raskt et stramt grep på publikum. Media fremstiller ofte Sundfør som introvert og utilgjengelig. Det bildet knuste hun i går på Sjøsiden. Der danset og hoppet hun rundt på den mest overskuddspregede konserten jeg noen gang har sett henne gjøre. Kjente sekvenser der Sundfør sitter stille ved et piano måtte vike for techno-synth, tunge lag av instrumenter og sensuell dansing. Og det var fantastisk.
Det så ut som om Sundfør rett og slett ikke klarte å styre seg selv der hun gjennomgående kroppsliggjorde musikken sin. Hun VAR sin egen musikk, ikke bare i stemmen og fingerspissene, men i hele kroppen. Imponerende var også det fantastiske samspillet Sundfør har etablert med sine to kvinnelige kolleger på scenen. Det resulterte i feilfrie harmonier og et mesterlig sceneuttrykk.
Sundfør åpnet med åpningssporet ”Diamonds” fra sisteskiva ”SIlicone Veil”. Med sitt heftige, elektroniske uttrykk var det et perfekt anslag for den ellers synth-tunge nattekonserten. Det hele føltes nesten mer som en sjamantsik messe der folk ga seg fullstendig hen til allsangen og suggesjon, heller enn en konsert. Etter åpningen gikk hun rett over i gårsdagens store snakkis, ”Silicone Veil”. Det er åpenbart at Sundfør har bygd opp en stadig større hitsamling, for det var langt ifra kun de mest dedikerte som sang med gjennom hele konserten. Fra og med ”Wild Foxes”, midtveis i det ti låter lange settet, hadde musikken satt seg ordentlig og det var bare å gi seg hen til hennes maktdemonstrasjon. Susanne Sundfør er definitivt en av de beste musikerne vi har her til lands og jeg håper inderlig at det var noen utenlandske pressedelagater tilstede på Sjøsiden i går. Hele verden fortjener å høre Sundfør.
