Direktør med ambisjoner

Søkerlisten var usedvanlig tynn da den ble presentert sist uke. Bare fire av listens 15 kandidater var vurderingsverdige. Knut Ljøgodt, tidligere direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, og Morten Viskum, kunstner og leder for Vestfossen Kunstlaboratorium, var listens «dark horses». I realiteten sto valget mellom sittende direktør Audun Eckhoff og Karin Hindsbo, nåværende direktør ved KODE, kunstmuseene i Bergen. Hindsbo søkte ikke stillingen selv, og de to førstnevnte ble aldri innkalt til intervju.

Les også: Hennes største utfordring

Nasjonalmuseets nye styre har hatt en vanskelig jobb. Da styret ble konstituert 3. januar under Linda Bernander Silseths ledelse var det første de gjorde å forlenge søknadsfristen til 31. januar. Det forrige styret hadde tråkket solid i baret med sin uttalelse om Eckhoff og hans muligheter for å få forlenget åremålet, som hittil har vart i åtte år. Resultatet var at det ikke meldte seg en eneste virkelig tung kandidat, til tross for at stillingen også ble utlyst internasjonalt. Så å si «alle» trodde at Eckhoff ville få fortsette, men det nye styret ville gjøre vei i vellinga og markere endringsvilje, så de overbeviste Karin Hindsbo om at hun burde søke. Hennes åremål er seks år, lenge nok til at nybygget på Vestbanen er åpnet og godt etablert som Nordens største museumsbygg.

Les også: De som bygger Nasjonalmuseet

Eckhoff har vært en usynlig og dårlig profilert leder. Han er en dyktig administrator som skal ha greid å skape ro i organisasjonen. Det er en bragd etter at Nasjonalmuseets to første ledere ikke greide å forene de ulike fagmiljøene som meget mot sin vilje ble tvangssammenslått av Kulturdepartementet i 2003. Men han har vært usynlig i media og i kunstmiljøet, og han rotet det til i fjor med saken rundt rikmannen Stein Erik Hagens kunstsamling. «Rimi-Hagen» ønsket å vise den i Nasjonalgalleriet når nybygget på Vestbanen åpner i 2020. I den grad Eckhoff mente noe om Nasjonalgalleriet kom han altfor sent på banen, og det opplevdes som krampaktig inntil det komiske da det forrige styret, som noe av det siste de gjorde, uttalte at Nasjonalgalleriet burde fortsette å være en del av Nasjonalmuseet.

Hindsbo får mange utfordringer. På pressekonferansen i går var hun meget vag og unnvikende på direkte spørsmål om hva hun mener om Nasjonalgalleriet. Eckhoff ble anklaget for å være altfor lojal overfor Kulturdepartementet og Høyres to kulturministre, som ikke har vist noen vilje til eller forståelse for å ta vare på kulturarven. Det er grunn til å håpe at Hindsbo blir tydeligere når hun starter i jobben 1. juni. Hun skal skape entusiasme rundt et museum som vil være tilnærmet usynlig i drøyt tre år før nybygget åpner for publikum i 2020. Det har vært tatt flere dårlige beslutninger inn i flytteprosessen, som total utlånstopp, stenging av de eksisterende museene, og ingen alternative visningsarenaer eller opptrapping av turnéutstillinger. Tenk hva en internasjonal utstillingsturné med det beste av norsk kunst kunne skapt av interesse. Der har i hvert fall Hindsbo forstått noe. Som direktør for KODE har hun sørget for eksport av samlingen mens bygget til tidligere Vestlandske Kunstindustrimuseum blir pusset opp.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Styrets valg av ny direktør viser at Høyre benytter seg av den makten de har. Karin Hindsbo har private bånd til sentrale Høyre-politikere, Nasjonalmuseets styreleder er i familie med en tidligere Høyre-statsråd, og styrets nestleder og medlem av ansettelseskomiteen er tidligere Schibsted-topp Jan Erik Knarbakk. Han er partner med tidligere Høyre-statsråd Per-Kristian Foss, som i sin tid ansatte Karin Hindsbo som direktør for KODE. Dermed er det ikke sagt at Karin Hindsbo vil gjøre en dårlig jobb. Heller tvert imot. For er det én ting hun har vist i sine to direktørjobber i Norge på fem år, er det evnen til å gjøre seg populær og profilere seg selv og sine institusjoner utad. Vi har all grunn til å forvente at hun gjør det samme når hun flytter til Oslo.