Kultur

– Det trengs et stort løft for dagens kunstnere

Flere kunstnerorganisasjoner er skuffet over at den borgerlige regjeringen fortsetter etter valget.

Av Bernt Erik Pedersen, Hanne Mauno og Gerd Elin Stava Sandve

Flere av kunstnerorganisasjonene mener det Høyre-ledede Kulturdepartementet ikke har bedret kunstnernes kår gjennom de fire årene de har sittet ved makten. Mange uttrykker skuffelse over at valget ikke ga rødgrønn regjering og et nytt kulturløft, viser en rundspørring Dagsavisen foretok etter at valgresultatet var klart.

Ruben Steinum, leder for Unge Kunstneres Samfund (UKS)

– For kunsten og kunstnerne ser ikke framtida så lys ut nå, sier Ruben Steinum.

UKS har tidligere slått alarm om kunstnerøkonomien, fordi de mener det er veldokumentert at inntektsgrunnlaget har blitt for dårlig. I den saken har de før valget fått støtte av særlig Aps kulturpolitikere.

– Vi har sett en kulturpolitikk de siste fire årene som har presset kunstnerne ut i periferien, mens vi mener kunsten er en sentral byggestein i samfunnet, sier Steinum til Dagsavisen.

– Vi mener det er et samfunnsproblem at sosial og økonomisk bakgrunn, og ikke vilje og evne, avgjør hvilken kunst som bli skapt. I disse fire årene med Høyre har vi ikke sett vilje til å ta grep for å bedre kunstnernes kår. De har ikke innført treffsikre tiltak som helt konkret og direkte kunne bedret kunstnerøkonomien, sier han til Dagsavisen.

Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere

– Vi hadde håpet på et regjeringsskifte, sier også Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere.

– Der lå pengene klare. Med en prosent av statsbudsjettet til kultur vet vi at vårt felt ville fått en økning og at kunstnerøkonomien ville blitt styrket. Det har vært tungt å jobbe med vårt felt overfor denne regjeringen, sier hun, sier Tørdal. som blant annet viser til at midlene til Kulturfondet har stått stille under H/Frp-regjeringen, noe som har fått konsekvenser for kunstneres levekår.

– Det trengs et stort løft for dagens kunstnere. Våre kunstnere ligger på bunnen av inntektsstatistikken. Det er her tiltakene bør komme. Det vi har fått til i denne perioden har vært på tross av Høyre- og Frp-regjeringen. Med hjelp av Venstre og KrF har vi fått til to år av en treårig lønnsreform for kunstnerstipendene. Regjeringen sier at de ønsker å støtte det frie feltet, ikke bare de store institusjonene, men i praksis gjør de det ikke.

– Vi håper at den borgerlige regjeringen nå gjør det de prater om i de kulturpolitiske festtalene, og at de hører på hva kunstnere trenger. Departementet har vært lite lydhøre. De har skapt noen ordninger som er lite egnet for å løse det de er til for, fordi de ikke er fundert i kunstfeltet, fastslår Tørdal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hans Ole Rian, leder i Musikernes Fellesorganisasjon

– Vi hadde håpet på et rødgrønt flertall med et nytt kulturløft og mulighetene det ville gi for norsk kulturliv, sier Hans Ole Rian, leder i Musikernes Fellesorganisasjon som organiserer over åtte tusen musikere og musikkpedagoger.

Den borgerlige regjeringen med Linda Hofstad Helleland som kulturminister har satset på kulturnæring og økte private midler inn i kulturlivet. Rian mener den videre satsingen på kulturnæring nå må endres:

– Det er bra at kulturnæringsdelen blir styrket, men vi får ikke kulturnæring uten et rikt kulturliv i bånn. Da trenger vi gode ordninger som gir solide rammevilkår for kunstnere som skal produsere kulturen. Det har vært temmelig puslete satsinger til nå, både på kultur og næring. Skal man ha en kraftig og virkningsfull satsing på kulturnæring, må regjeringen være villig til å satse ordentlig, og Næringsdepartementet må komme mer på banen, sier Rian.

Torbjørn Urfjell, direktør for produsentforeningen Virke

Urfjell, direktør for bransjeorganisasjonen for norske film- og TV-produsenter, understreker at han som direktør ikke tar stilling til rødgrønn kontra borgerlig regjering. Han har tidligere vært kritisk til innretningen på insentivordningen for film, som ble initiert av tidligere kulturminister Thorhild Widvey. I år gis over 50 millioner kroner i støtte til utenlandske filmprodusenter som vil spille inn film i Norge.

– Nå får Høyre tid til å rydde i verktøykassa, og rydde opp mellom kulturpolitikk og næringspolitikk, slik at næringstiltak ikke finansieres over kulturbudsjettet. Det er en sammenblanding nå som er uheldig. Det er bra at Helleland vil utvide insentivordningen, men hun må sørge for at dette blir en reell insentivordning som ikke finansieres med kulturpenger, sier Urfjell. Han har i Dagsavisen under valgkampen tatt til orde for at en milliard av kulturbudsjettet skal gå til film.

– Nå får Helleland sjansen til å legge fram en stortingsmelding som kan bidra til å øke budsjettene slik at vi får filmmilliarden, sier Urfjell.

– Filmfeltet er det som i størst grad har gjennomført endringene i finansiering som kulturministeren ønsker med mer privat finansiering. Nå er det ikke mulig for filmfeltet å hente ut større andel private midler, med mindre det offentlige bidraget blir økt, slik at man for eksempel har midler til flere filmer innenfor markedsordningen. Når «Børning 3» ikke får støtte, stopper det opp for å hente ut private midler.

Merete Smith, styreleder for Nationaltheatret

– Vi ønsker oss et godt samarbeid med den nye kulturministeren, enten det nå blir Linda Hofstad Helleland som fortsetter, eller det blir utnevnt en ny, sier Merete Smith.

Det var den borgerlige Solberg-regjeringen som traff vedtaket om at teateret skal rehabiliteres og renoveres, men det er ingen hemmelighet at det er uenighet om hvor mye penger som skal brukes på det. Kulturministeren gikk for det rimeligste og minst omfattende alternativet, som ville kostet 1,9 milliarder. Nationaltheatret gikk for et mer sammensatt alternativ som koster 4,5 milliarder.

– Vi mener det bedre ivaretar publikums behov, og kravene til vern og en moderne og fremtidsrettet teaterdrift. Nå avventer vi resultatene fra forprosjektet, som kan gi en åpning for større bevilgninger, sier Smith til Dagsavisen.

Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening (DnF)

– Det vi har sett de fire åra som har gått, er en realnedgang i støtten til litteraturtiltak og organisasjoner som Forfattersentrum, Foreningen Les!, og Kulturfondet. Regjeringen må stoppe den nedgangen, sier Heidi Marie Kriznik i Forfatterforeningen.

– Det sier seg selv at i et så lite språkområde som det norske, må vi ha reguleringer som fastpris og kollektive avtaler for å sikre at lesere får tilgang til et bredt utvalg litteratur og en forfatterøkonomi så ny litteratur kan skapes. Selv om den sittende regjeringen er mot boklov, virker det som de har forstått at det er viktig med en viss regulering slik som fastpris i bokbransjen.

– Samarbeidspartiene Venstre og KrF har sikret de to første av tre steg i stipendreformen. Nå må regjeringen sikre også tredje steg, slik at forfatternes stipender øker til de utgjør halvparten av en gjennomsnittlig inntekt.

Mer fra Dagsavisen