Kultur

Det store diktet om en framtid uten oljen

Oljebrønnene i Nordsjøen er tomme i Øyvind Rimbereids framtidsvisjon «Solaris korrigert». Nå blir diktet til forestilling på Det Norske Teatrets hovedscene. Vi ble med Rimbereid dit oljeeventyret startet.

Bilde 1 av 2

STAVANGER (Dagsavisen): – Det var sånn casing jeg jobbet med, sier lyriker Øyvind Rimbereid entusiastisk. Han peker mot en stabel ti meter lange rør, som ligger klar til å fraktes ut til oljeplattformene i Nordsjøen. Vi står ved forsyningsbasen i Dusavik, ett av stedene hvor oljeeventyret i Stavanger begynte på 70-tallet. Rimbereid er født og oppvokst i Stavanger, og fra vinduet på gutterommet sitt kunne han se plattformene bli slept langs Gandsfjorden på vei til Ekofisk-feltet.

– Store konstruksjoner som skulle bære Norges framtid, sier Rimbereid.

Historisk

Med langdiktet «Solaris korrigert» (2004) skrev han seg inn i norsk litteraturhistorie. På et framtidsspråk som blander norrønt, stavangersk og engelsk, beskrev han et «Stavgersand» i 2480, der oljebrønnene er tomme, og verden er rammet av katastrofe.

Fredag er det premiere på Det Norske Teatrets høyteknologiske teaterversjon av diktet, med Ane Dahl Torp i hovedrollen (se sidesak).

– Diktet mitt blir gjenbrukt, i mange ulike settinger. Det er bra. En venn av meg sa at «Solaris korrigert» er blitt mer kjent enn jeg er. Det liker jeg godt. Kanskje begynner diktet å få et slektskap med folkediktningen? sier Rimbereid.

LES OGSÅ: – Oljen vil forbli en dominerende næring

Kanonisert

I 2007 ble «Solaris korrigert» kåret til ett av de 25 beste norske skjønnlitterære verkene gjennom tidene, av juryen som utpekte Norsk Litterær Kanon, fra Voluspå via Ibsen til Rimbereid.

Siden har diktet levd sitt eget liv. Det har vært oppført som opera og teater, i en rekke forskjellige musikalske drakter, også av forfatteren selv sammen med elektronika-duoen Xploding Plastix. De har lenge lovet en plate med «Solaris korrigert» – den skal komme over nyåret, det har vi sagt i fem år.

LES OGSÅ: 1 av 3 frykter for jobben

Kontrollør

Diktet «Solaris korrigert» er en monolog fra en jeg-forteller – på solarisk: aig-forteller – som er arbeidsleder for roboter på havbunnen. Rimbereid selv har en sommer bak seg som oljearbeider – i 18-årsalderen jobbet han på raffineriet i Rossavik:

– Jeg var kontrollør, som det så fint het. Jeg trakk et 25 kilos lodd gjennom et 10-12 meter langt casing-rør – de som beskytter selve borestrengen – for å sjekke at rørene var i orden. Det var ganske ensformig. Det var min eneste jobb i olja, forteller Rimbereid med et smil.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Etter oljen

Gjennom 90- og 00-tallet bodde Rimbereid i Bergen der han blant annet jobbet som skrivelærer, men for tre år siden flyttet han tilbake til Stavanger, hvor han nå lever som lyriker. Da han fikk den prestisjetunge Gyldendal-prisen i 2013, uttrykte Rimbereid glede for at han nå muligens kunne komme opp på en norsk minsteinntekt. Det er det nærmeste Rimbereid har kommet oljerikdommen.

Og nå er overskrifter om krise og nedgangstider plutselig blitt dagligdags i Stavanger. Dermed blir verket enda mer aktuelt.

– «Solaris korrigert» handler om etterklangen, ettertiden, en verden etter at en økonomisk og sosial epoke er over. Jeg forsøkte å skrive så realistisk som mulig om fremtiden. Jeg ville se på hvordan menneskets status ville være under forhold som ligner de vi lever under i dag, bare mer ekstreme, sier Rimbereid.

– Før jeg skrev diktet, leste jeg mye om robotteknikk og kunstig intelligens, blant annet. På noen områder har utviklingen gått fortere enn jeg hadde forutsett. Jeg-fortelleren i «Solaris korrigert» reparerer rørsystemer som henter varme opp fra jorda. Nå har niesen min flyttet inn i et hus der det er tilrettelagt for den type oppvarming, forteller Rimbereid.

– På sikt – 50 år – må vi omforvalte vår «knowhow» til teknikk som skal eksistere når oljen tar slutt. Det blir vanskelig noen år framover, men jeg tror ikke det er noen dødsdømt by vi befinner oss i. Oljekriser har vi hatt før.

– Krise betyr bare vendepunkt. Det kan gå til helvete, eller det kan snu til noe bedre. Mye av forfatterskapet mitt handler om kriser – økonomiske, politiske, personlige. Den nye boken min, «Lovene», handler om rettens historie, om hvordan sosiale og politiske kriser skapte nye lover.

LES OGSÅ: Krisemøte i vest

Elektrofag

Før Rimbereid ble forfatter og litterat, gikk han på elektrolinja på yrkesskolen, men hoppet av etter to år:

– Jeg fikk etterhvert større interesse for å tenke og spekulere enn for å jobbe med teknikk. Men elektrofag ga meg kunnskap og perspektiver som jeg fortsatt har med meg, og som jeg har dratt nytte av. «Solaris korrigert» var en måte å nærme seg teknikken igjen, litterært. Tilbake til elektrolinja, på et vis, sier Rimbereid.

– Diktet har en musisk form. Det har søsken i visesang, salmesang, rock og pop. Diktet kan besynge sitt tema. «Solaris korrigert» er en besynging av teknologi, faktisk en kjærlighetserklæring til teknologi, men ikke uten mørke skygger.

Åpnet mot verden

– Vi forbinder gjerne dikt med følelsesliv, noe veldig subjektivt. Men dikt kan brukes til mye mer. Jeg er opptatt av å åpne diktet mot mer saklige emner. Gjennom historien har diktet vært mye mer åpent mot verden.

Petter Dass «Nordlands Trompet», for eksempel: Han beskriver i detalj livsførsel, yrkesvirksomhet, matlaging – han viser at diktet kan ha en bredde, det er noe jeg har ønsket å ta opp igjen, sier Rimbereid.

Etter «Solaris korrigert» har han skrevet diktsamlinger om blomster og internasjonal kapitalisme, om arbeidshesten Jimmen og oljealderen, om orgelpiper og fabrikkpiper, og nå om lover. «Filosofi, vitenskap og dikt på en gang», er idealet Rimbereid selv har fremhevet som lyriker, og som ble understreket i begrunnelsen da «Solaris korrigert» ble innlemmet i Den norske litterære kanon.

LES OGSÅ: Løfterik siddisopera

Usikkerhet

– Jeg tok det ikke så fryktelig alvorlig, sier han om kanoniseringen i 2007.

– Det var kjekt, og det har nok virket inn på interessen for diktene mine. Men det er jo ikke en jury på 10 stykker som bestemmer hva som vil bli stående av diktning. Det er leserne og forfatterne, hvordan de leser og bruker litteraturen. Men at «Solaris» har stått seg i over ti år og stadig blir brukt, synes jeg er storartet! Tiden får bestemme resten, sier Rimbereid.

– Jeg blir aldri sikker på om det holder, det jeg har skrevet. Det er den usikkerheten jeg skriver videre på. Jeg skriver en ny bok fordi den forrige ikke gir noen garanti.

– Aldri sett maken

– Det blir en avatar av meg selv på scenen. Dette har man aldri sett maken til på teateret før, lover Ane Dahl Torp.

I forberedelsene til «Solaris korrigert» har hun hengt fra taket i vaiere, og blitt filmet med motion capture-teknologi for å lage dataanimasjon til forestillingen.

Ektemannen Sjur Miljeteig har laget musikken til forestillingen. De to jobbet også sammen med oppsetningen av Garborgs diktsyklus «Haugtussa», som ble en publikumssuksess i 2013.

– Det var en dramaturg på teateret som ga meg «Solaris korrigert», og jeg likte det kjempegodt. Språket er en viktig del av diktet. Man blir grepet av det, sier Torp.

– Og så inneholder diktet tankegods om bærekraft, om hvordan vi behandler verden, uten at det er en dystopi. Det er en tekst som har kjærlighet til samtiden, både diktets samtid i 2480 og vår egen samtid. Det er en melankoli i det som jeg liker, og så er det sci fi-aspektet som gir potensial for heftig teater.

Mer fra Dagsavisen