Kultur

Den spanske borgerkrigen-debatten: – Konspiratorisk

Kritikken er lite fruktbar, mener Bernt Hagtvet, i debatten om den spanske borgerkrigen i norsk historie. Men faghistorikerne er delt.

– Nei, dette er konspiratorisk. Hvorfor i all verden skulle norske historikere ha berøringsangst for den spanske borgerkrigen?

Dette sier professor Bernt Hagtvet til kritikken fra forfatterne Jo Stein Moen og Rolf Sæther, i Dagsavisen tirsdag. De siste dagene har Dagsavisen skrevet om en ny biografi over Gerda Grepp, den første norske journalisten som dekket den spanske borgerkrigen. Den lanseres torsdag på Fritt Ord i Oslo. Jo Stein Moen og Rolf Sæther skrev i 2009 boka «Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939», den første samlede fremstillingen av de norske frivillige og Norges rolle i borgerkrigen. «Det måtte to amatører som oss til. Vi startet fra null. Det er besynderlig at et samlet norsk historikerlaug har latt en så viktig historisk begivenhet, nasjonalt og internasjonalt, ligge i stillhet» påpekte forfatterne til Dagsavisen denne uka. En av grunnene, mente Jo Stein Moen, var at mange av de norske frivillige i Spania var kommunister. «Deler av historien om andre verdenskrig er også fortsatt underkommunisert: Kommunistiske motstandskjempere, partisanene i Finnmark, og med de spanske motstandskjemperne går det an å se et tema her».

Avviser

Dette avviser Bernt Hagtvet, som er professor i statsvitenskap, med en omfattende produksjon av bøker og skrifter om fascisme og totalitære bevegelser i det 20. århundre.

– Det er helt galt å si at norske historikere har veket tilbake for dette feltet, sier Hagtvet, og nevner Terje Emberland, Øystein Sørensen, Hans Fredrik Dahl og Rolf Werenskjold som eksempler.

– Og det er en lite fruktbar problemstilling å anklage norske historikere for ikke å skrive om borgerkrigen. Det er så mye historikere ikke skriver om. Det finnes svært mye internasjonal faglitteratur om den spanske borgerkrigen som også omhandler den norske delen av historien. Det vi trenger er en ajourført fremstilling på norsk av den nyere forskningen på feltet, ikke minst fra spansk hold, mener Hagtvet.

Ikke fortiet

Historikere ved Universitetet i Oslo vedgår imidlertid at det er gjort lite på den spanske borgerkrigen.

– Dette temaet et dårlig dekket av norske historikere. Men fortiet er det vel heller ikke. Og det er ikke noe negativt forbundet med å forske på den spanske borgerkrigen, mener Even Lange, professor i moderne historie ved UiO.

– Mange verdige emner er ikke nok dekket av historikere. Jeg tror det er mest pragmatiske årsaker – som tid, penger, språkkunnskaper og tilgjengelige veiledere – til at få norske historikere har tatt opp den spanske borgerkrigen, forklarer professor og instituttleder Tor Egil Førland ved UiO.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kommunister

Historiker Lars Borgersrud, dr.philos. og statsstipendiat, har arbeidet spesielt med norske kommunisters motstandskamp under andre verdenskrig. Han støtter forklaringen til Jo Stein Moen og Rolf Sæther.

– De har mye rett. Det er ikke noe konspiratorisk over dette. Det er sånn det fungerer, mener Borgersrud.

– Mange av de norske frivillige i den spanske borgerkrigen, var pionerer også i den norske motstandskampen under andre verdenskrig. De var kommunister og radikale. Men det er ikke interesse i Norge for å skrive om kommunisters motstandskamp. De store forlagene ønsker ikke slike bøker. Det har jeg erfart selv.

– For norske historikere har det dermed ikke vært særlig karrieredrivende å skrive om borgerkrigen i Spania. Det har heller ikke vært særlig interesse for den spanske borgerkrigen hos de norske forlagene. Og det er avgjørende. Uten et forlag i ryggen, er det håpløst å produsere faghistorie. Man må helst skrive om noe kjent og kjært hvis man vil gjøre karriere, sier Borgersrud.

– Det er gjort noen hovedoppgaver om den spanske borgerkrigen, og jeg vil tro det er historikere der ute som ville være interessert i å publisere mer om den spanske borgerkrigen. Men man får heller ikke stillinger ved universiteter og høyskoler ved å forske på den spanske borgerkrigen. Så kunne man jo ønske at universiteter og høyskoler tok et større selvstendig ansvar for å forske på historisk viktige temaer, uavhengig av kommersiell interesse.

Mer fra Dagsavisen