«De har ikke lyst på geitost»

– Vi tar utgangspunkt i hver enkelts interesser og ønsker. De har ikke lyst på geitost. Vi presser ingen til å lese Ibsen. Utsetter man folk for det norske integreringspresset, reagerer de like gjerne med motvilje.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter

Dette forteller avdelingsleder Reinert Midthassel på Biblo Tøyen, det ferske bibliotektilbudet som er forbeholdt barn mellom ti og 15, i en av Oslos mest flerkulturelle bydeler. I dag forteller han om erfaringene på konferansen «Kulturens rolle i migrasjonens tidsalder», som markerer starten på kulturminister Linda Hofstad Hellelands felles nordiske initiativ om kulturlivet og integrering (se ved siden av). Prosjektet ledes av Kulturrådet, som arrangerer konferansen. Og det er nåværende Kulturråd-direktør Kristin Danielsen som tok initiativ til det nye biblioteket på Tøyen, da hun var bibliotekdirektør i Oslo.

– Biblo Tøyen har fått til mye bra, derfor er de med på denne konferansen. Dette prosjektet handler om å finne gode eksempler, ikke piske hverandre med hvor dårlige vi er til integrering, sier Kristin Danielsen, som forteller at hun tok ut «integrering» fra strategien for Biblo Tøyen.

– Det betyr ikke at vi ikke har fokus på integrering, men for et bibliotek i en by som Oslo må integrering være en selvfølge, understreker Danielsen.

Les også: Her vil de rødgrønne spare fem mill.

Eksepsjonelt

– Vi er en kulturinstitusjon, vi har ikke integrering som mandat. Vårt prosjekt er inkludering, sier Biblo Tøyen-leder Midthassel.

Biblo Tøyen åpnet i april 2016 og har hatt nærmere 60.000 besøk det første året. De har 24 besøk per hode, mot et snitt på fire besøk per bruker på andre bibliotek i Oslo.

– Antall besøk per hode er eksepsjonelt. Dette er en målgruppe som i svært liten grad går på de vanlige bibliotekene, poengterer Midthassel.

– 80 prosent av dem som besøker Biblo Tøyen har en annen kulturbakgrunn enn bare norsk. Men de aller fleste er født og oppvokst i Norge. Vi synes det er interessant med rikdommen kulturbakgrunnen gir. Det er ikke noe mål for oss at alle skal gå med bunad. Her er alle velkomne, og alle interessante. Det skaper en tilhørighet. Så knytter de seg over tid til kulturverdiene vi står for, sier Midthassel.

Henger etter

Trygve G. Nordby, tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), og nå konsulent, deltar på konferansen for å legge fram fakta om innvandring og integrering i Norden.

– Mens idretten, og særlig fotballen, har hatt en sterk integreringsfunksjon, ser vi at kulturlivet henger langt etter i å rekruttere og invitere innvandrere. Med unntak for en del biblioteker, som gjør en god jobb som lavterskeltilbud. Så er det et større spørsmål om det at innvandrere går på biblioteket, gjør at de også tar del i kulturlivet, sier Trygve Nordby.

– Vi har mange aktiviteter her. Koding, scene, kjøkken, høytlesning, filmvisning – og leser de ikke en bok i år, så leser de kanskje en til neste år, sier Midthassel.

Nordisk prosjekt: Kultur og integrering

* Kulturminister Linda Hofstad Helleland åpner i dag konferansen «Kulturens rolle i migrasjonens tidsalder», på Cosmopolite i Oslo.

* Konferansen innleder det treårige nordiske samarbeidsprosjektet «Kulturens og frivillighetens rolle i integrering og inkludering», initiert av Helleland i anledning at Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd 2017-2019.

* Prosjektet ledes av Norsk kulturråd, og skal samle erfaringer fra kulturfeltet i de nordiske landene.

* – Det gjøres godt arbeid både lokalt og nasjonalt med å inkludere minoriteter og flyktninger i kulturlivet. Nå vil vi skape et felles nordisk forum for å løfte fram de vellykkede erfaringene, uttalte kulturminister Helleland til Dagsavisen, da prosjektet ble først presentert i november.

* Hovedinnleder på dagens konferanse er Deeyah Khan, artist, filmskaper og goodwillambassadør for UNICEF.

* Konferansier er Leo Ajkic, som nylig fikk Fritt Ords honnør for NRK-serien «Flukt».

* Avdelingsleder Reinert Midthassel på Biblo Tøyen deltar under programdelen «Tilhørighet og deltakelse i norsk kulturliv».