Brennende lys over Europa

– Det er så mye med denne teksten som går rett inn i vår tid, sier Herborg Kråkevik.

I morgen har hun premiere på selveste Chat Noir for første gang, med showet «For å frelsa levande og døde». Her låner hun både pels, inspirasjon, og en sentral sang fra revykongen Dag Frøland.

Som avslutningsnummer synger hun Frølands «Levende lys» fra revyen med samme navn fra 1981, en tekst som fremstår grøssende aktuell i dag.

Her sang Dag Frøland med uvant alvor om Europas ruiner etter andre verdenskrig og hvordan den europeiske kulturarven sto i fare.

«Tenn dine levende lys, barn av Europa, barn av Berlin, barn av Athen, barn av Paris.

Gå ikke ensomme og frys rundt i Europa, vi er en hær av mennesker som er levende lys», lyder refrenget hos Frøland.

«Brenn det i Ungarn?»

I Kråkeviks forestilling er sangen omarbeidet til nynorsk, og oppdatert til dagens Europa, av dramaturg Ola E. Bø.

«Brenn det eit levande lys i vårt Europa?

Brenn det i Ungarn, i Sveits, Brenn det i Wien?

Kvar er det blitt av den arven vi skryt av

Er den berre eit minne om stordom som skin?» spør Kråkevik i sin versjon «Levande lys». Hun har også spilt inn sangen, og gir den ut i morgen i forbindelse med forestillingen.

– I denne sangen skriver Dag Frøland om de store filosofiene, de humanistiske ideene, vår europeiske kulturarv. Skal en ta dette på alvor, så er det vanskelig å bare bygge murer for å stenge folk ute, sier Herborg Kråkevik.

– Jeg tenker ikke at dette er en protestsang, men den kan vekke tanker hos folk. Det man kan gjøre fra scenen som artist er å stille spørsmål. Vi liker å tro at det finnes enkle løsninger. Men innerst inne vet vi alle at det gjør det ikke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Politisk

Dag Frøland var kjent for sine storslåtte show med dansere, glitter og stas, og sin samtids store norske entertainere. Men Teodor Janson, regissør for Kråkeviks forestilling, poengterer at showkongen Frøland også hadde andre sider:

– Dag Frølands revyer var show, men også med lommer av alvor. Han var politisk i mye av det han skrev, og bevisst på historiske referanser. Han sto i Moulin Rouge-tradisjonen med pels og fjær, derfor tenker man kanskje ikke på ham som politisk, sier Janson.

– Jeg mailet mye med Dag de siste årene han levde. Dag elsket å lage revy. Men han savnet også et annet format, der han slapp å være morsom, forteller Herborg Kråkevik.

Dagsaktuell

Hun opplevde stor suksess med forestillingen «Kjære landsmenn», som gikk for fulle hus i flere omganger fra 2011 til 2013 på Det Norske Teatret. Etter det gjorde hun forestillingen «Jeg trenger å slå med vingene», basert på forfatterskapet til Amalie Skram. Nå er hun tilbake med bred, satirisk og dagsaktuell humorforestilling i Dag Frølands ånd. Det er som forsinket takk for prisen Dag Frøland ga Kråkevik i 2008: «Sølvhatten», som han delte ut for første og siste gang i 2008, to år før han døde.

– I talen jeg holdt til ham - dum som jeg var - lovet jeg å lage en festforestilling på Chat Noir som takk for prisen, sier Kråkevik, som under forestillingen bruker både stokken, flosshatten og pelsen som Dag Frøland gjorde til sitt varemerke.

– Pelsen står vanligvis i en monter her på Chat Noir. Den passer faktisk helt perfekt - Dag var ganske lav, smiler Kråkevik.

Les også: Revylegenden har forlatt scenen

Frekkhet

– Jeg prøver å ha med meg Dags frekkhet i denne forestillingen. Hvis noen har sagt - eller jeg selv tenker - «nei, dette er for galt, nå går vi for langt», så svarer jeg: Nei, dette ville Dag Frøland sagt, forteller Kråkevik.

– Han kunne være utrolig slem. Den styggeste parodien jeg noengang har sett var da Dag Frøland gjorde Svenn Stray, utenriksministeren. Hadde jeg gjort noe sånt med Børge Brende ville han nok blitt lei seg, konstaterer Kråkevik, som nå skriver tekster på spreng helt fram til fredagens premiere. Hun lover hilsener til populære og omstridte politikere, og oppgjør med temaer i tiden, i tillegg til «masse tull», som hun sier:

– Jeg liker meg best når jeg kan gå helt ut på kanten i både humor og alvor.