Annonse
Den gode norske kunsten har blitt til gjennom påvirkning utenfra, påpeker Cathrine Sandnes, leder for tankesmia Manifest og tidligere kulturredaktør i Dagsavisen.

– Bommer med kulturkanonen

Utenfor regjeringen er det liten støtte til forslaget om en kulturkanon - en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk.

Annonse
Kultur

 

Av Bernt Erik Pedersen og Gerd Elin Sandve Stava Sandve

– Jeg er grunnleggende skeptisk til at en kulturkanon skal skapes ovenfra, fra regjeringshold. Det er et godt prinsipp at regjeringen og staten ligger unna slike kvalitetsvurderinger, sier Cathrine Sandnes, leder for tankesmia Manifest, og tidligere kulturredaktør i Dagsavisen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har nå tatt til orde for å utarbeide en norsk kulturkanon, en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk. «Det er viktig å se på hva som er felles for hele det norske samfunnet», uttalte Røe-Isaksen til Aftenposten.

Cathrine Sandnes ser Røe Isaksens utspill i sammenheng med den omdiskuterte Facebook-teksten fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). Her poserte Helleland i bunad foran juletreet, med overskriften «Vær stolt av det norske!», og skrev blant annet: «Generasjoner har skapt det typiske norske. Ord, holdninger og verdier. Leser vi Ibsen og de andre gamle klassikerne så kjenner vi igjen dette».

– Høyres timing er veldig uheldig, både sett opp mot kulturministerens utspill i jula, og regjeringens posisjonering mot innvandring og nye landsmenn. Hvorfor oppleves det som et så sterkt behov å understreke disse «norske verdiene» for tida? Ligger det en følelse av utrygghet i bunnen av hva det norske er? Og er den utryggheten genuin, eller kun et forsøk på å legitimere det å være seg selv nok, for å sitere Ibsen? sier Sandnes.

Europeisk påvirkning

Cathrine Sandnes mener kulturministeren må mangle kjennskap til både Ibsen og «de andre gamle klassikerne» hun skriver om i Facebook-posten.

– Den norske kanon har oppstått i nær kontakt med europeiske strømninger, både politisk og litterært. Den gode norske kunsten har aldri vært noe vi har laget isolert, mens vi har stirret inn i oss selv. Statens oppgave er ikke å utnevne kanon, men å legge til rette for at vi skal kunne skape god kunst i dag og i morgendagen, slik at kunstnere, forfattere og musikere kan bygge norsk kanon videre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ordne opp etter Helleland

– Jeg lurer på om Torbjørn Røe Isaksens utspill er et forsøk på å ordne opp etter Linda Hofstad Hellelands pinlige mageplask. Han virker genunint interessert i debatten, og er  dessuten minister for det kanskje viktigste kulturdomenet i samfunnet, nemlig skolen, sier Hilde Sandvik, tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, nå driver av det nordiske kulturnettstedet Broen.

– Det har aldri vært viktigere enn nå å skape en fellesskapskultur i en  verden som oppleves veldig fragmentert. Men erfaringen fra Danmark er at kulturkanonen ikke skapte så bredt engasjement.  

«Nasjonalisme»

Fra politisk hold møter forslaget motstand. «Nasjonalisme», var karakteristikken fra SVs nestleder Snorre Valen på Twitter, der han skrev: «Haha, Høyres nyvunne nasjonalisme er så harry. Nynorskmotstandere og EU-tihengere løper plutselig om kapp i bunad og roper 'kulturkanon!' ».  «Høyre tar initiativ til en kulturkanon i håp om å skape en kulturkamp hvor de fremstår som mest norske», skrev Aps Andreas Halse på Twitter.

– Jeg er i tvil om dette er et forsøk på kulturkamp fra Høyre. I så fall er det leit. Det norske er altfor viktig til å bli offer i en kamp, sier Bård Vegar Solhjell, kulturpolitisk talsperson i SV.

– Det norske bør være noe vi gjør større, noe vi smelter sammen med andre impulser, og gjør tilgjengelig for flere. Hovedpoenget for norsk kultur i tiårene framover må være å utvide det norske, ikke låse det norske inne i en kamp, mener Solhjell.

Aps kulturpolitiske talsperson Anette Trettebergstuen er lunken til forslaget:

En slik liste kan fort virke mer ekskluderende enn fremmende for mangfoldet i norsk kultur, kommenterer Trettebergstuen.

– Om regjeringen vil fremme norsk kultur og kulturarv må de satse på dette over statsbudsjettet, ikke bare skrive lister.

Sverigedemokraterna

– At politikere skal sette seg til doms over kulturuttrykk og fellesskapseie, er problematisk. Det virker som om Høyre ikke har satt seg inn i hva kulturkanon har betydd. Begrepet har fått en symbolkraft, påpeker Venstre-ledere Trine Skei Grande (V).

– I Sverige er det Sverigedemokraterna som vil ha kulturkanon. I Danmark var det var Dansk Folkeparti som krevde at Venstre-regjeringen lagde en kulturkanon. Det var med på å gjøre at norske Venstre ikke lenger kunne se danske Venstre som et nært søsterparti, sier Grande (V).

– Den danske kulturkanonen fikk sterk kritikk og liten støtte. Jeg har den danske kulturkanonen stående bak meg i bokhylla her. Den ser ut som en Norsk Offentlig Utredning. Det er ikke der kulturen hører hjemme.

– Hvis kunnskapsminister Røe-Isaksen vil styrke norsk kulturell identitet og verdidebatt, sitter han allerede med virkemidlene klare: Han kan styrke kunstfagene og religionsfagene i skolen, påpeker Grande.

 – Så vil jeg heller oppfordre mediene til å lage kulturkanon. Dagsavisen kan lage sin liste over de viktigste norske kulturuttrykkene. Det er medienes rolle å initiere disse debattene.

Annonse