Kultur

Tillers nådeløse metode

Carl Frode Tiller skriver hjerteskjærende og psykologisk skarpt om en mann som ender opp med å begå selvmord. Parallelt flyter en beretning om hvordan vi holder på å ødelegge naturen.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

ROMAN

Carl Frode Tiller

«Begynnelser»

Aschehoug

Lett og uanstrengt klarer Carl Frode Tiller å binde sammen det personlige dramaet og klodens katastrofale tilstand. Carl Frode Tillers metode slik han så imponerende demonstrerte den i «Innsirkling»-trilogien, med tredje og avsluttende bind i 2014, anvender han med suveren kontroll også i «Begynnelser». Det er den granskende og borende forfatteren som igjen sirkler inn et menneskeliv gjennom avslørende dialoger og monologer. Det er knapt noen annen forfatter her i landet som så overbevisende bruker den trivielle og banale dagligtalen til nådeløst å avdekke mellommenneskelige relasjoner. Alt grumset som ligger og flyter mellom oss blir plutselig synlig, belyst gjennom de små, tilsynelatende uskyldige ordene.

Carl Frode Tiller bruker i tillegg et nytt og originalt formgrep i «Begynnelser». Han forteller historien baklengs, altså helt i tråd med Søren Kierkegaards berømte ord «Livet må forstås baklengs men leves forlengs». Det er miljøverneren Terje som er romanens hovedperson. I bokas innledningskapittel er han døende, han ligger og lytter til morens og søsteren Anitas prat om hvordan en blomsterbukett skal håndteres for å vare lengst mulig. Bare gjennom denne helt banale ordvekslingen dannes et klart bilde av en familiesituasjon på bristepunktet, der gammelt nag og psykiske problemer har brutt ned kjærlighet og gode følelser.

I neste kapittel beveger historien seg noen uker bakover i tid, og slik veksler det gjennom hele boka med uker og år mellom kapitlene, helt tilbake til Terjes barndom da foreldrene fortsatt holdt sammen og forholdet til storesøsteren Anita var et ganske normalt storesøsterforhold. Dette forsøket på å forstå hvorfor et liv ender opp i et selvmord kan sies å være halsbrekkende gjerning, men med Carl Frode Tillers penn blir dette temaet sirklet inn med følsomhet og sans for de minste vibrasjoner i forholdet til andre mennesker. Spesielt de kapitlene som omhandler den unge og frustrerte Terje, der raseriet ligger like under overflaten, er uhyre skarpt sett og skildret. Her ligger spenningen og dramatikken latent i hver setning som avleveres. Og noen ganger gir han utløp for raseriet, med fatale følger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det er i naturen barnet Terje og den unge voksne Terje finner hvilerommene, og hos en eldre mann som er lidenskapelig opptatt av kunnskap om naturen. Slike betraktninger kan Carl Frode Tiller avlevere om naturen: «.. her var alle like mykje verde, ein kunne komme som ein var og berre vere til, berre eksistere i lag med andre vesen som ein delte tid og klode med, mauren og løpebilla, auren som vaka og ugla som tuta langt inne i skogen bak oss.» Underveis i romanen får også den lidenskapelige miljøverneren Terje komme til orde med sine innspill om truede arter og et særdeles underholdende avsnitt om elvemuslingens betydning.

Det er en familie preget av psykisk sykdom og alkoholproblemer som farger Terjes liv, men han klarer å komme seg på fote gjennom utdannelse og ekteskap. Men problemene, følelsene og bindingene til familien ligger der, og noen ganger strammes det til i møte med en gammel far som har vært fraværende det meste av livet hans, i møte med tilfeldige mennesker som har kjent Terje fra barndommen. Han innhentes, han innsirkles, og desperasjonen blir tydelig slik forfatteren har lagt ham i press under lupen.

Med «Begynnelser» byr Carl Frode Tiller på en livshistorie som oppleves som ubehagelig sann og brutalt avslørende.

Les også: Nå sirkler han seg bakover i livet