ROMAN
Liv Køltzow
«Melding til alle reisende»
Aschehoug
«Melding til alle reisende» viser en Liv Køltzow i særdeles heftig modus. Hun skriver mer frekt, direkte og omsvøpsløst om erotikk, sjalusi, penger og sykdom i denne romanen enn i sine foregående, uten at det nødvendigvis heiser den sistnevnte opp på førsteplassen.
Det legges ikke skjul på at romanen et skrevet tett på forfatterens egen biografi. Liv Køltzow ble diagnostisert med Parkinsons sykdom i 2001, og i bokas åpning forteller den kvinnelige hovedpersonen, Kaja Baumgarten, som er forfatter, om sitt slit for å komme i gang med skrivingen av en ny roman. Hun er på et rehabiliteringssenter på Moelv, der hun treffer en mann, Vegard Vinsnes, også han alvorlig syk, med hjertesykdom. Tiltrekningen er umiddelbar. Til tross for at Vegard kommer fra et ganske annet miljø, og har en helt annen bakgrunn enn forfatteren. Han har vært trailersjåfør og er utdannet hjelpepleier, i egne ord, ord som ikke alltid kan tas for god fisk skal det vise seg. Vegard Vinsnes er en mann med mange hemmeligheter. For tida er han NAV-bruker og konstant blakk. Men han er en deilig mann i forfatterens øyne. En forfatter som går på sterke medisiner, med bivirkninger som blant annet øker den seksuelle lysten.
Kaja forteller om sykdommens mange plagsomme og pinefulle utslag, om ufrivillige bevegelser, om plutselig stivhet og om svakhet og nummenhet i fingre og armer som gjør det til en stor utfordring å skrive.
Vegard Vinsnes kommer til unnsetning med en livshistorie han mener Kaja Baumgarten knapt har hørt maken til. Leseren får en svak forventning om at her vil det utvikle seg en beretning med dramatiske og overraskende innslag.
Men det skal vise seg at romanen i større grad enn å være en tradisjonell fortelling, med innlagt metaperspektiv, er en historie om det å skrive, om kreativitetens vilkår og utfordringer, om kunstens mindre rene og pene sider, om forfatterens glupske appetitt på andre menneskers liv. Den deilige og frekke Vegard blir innlemmet med hud og hår i Kaja Baumgartens romanprosjekt. Når han tilfeldigvis kommer over disse uferdige sidene, der han ser sin person knadd og eltet, øker ikke nødvendigvis forståelsen mellom det umake kjærlighetsparet.
Men begjær er ikke nødvendigvis avhengig av forståelse. Kaja har bruk for Vegard, og han har bruk for Kaja. Ikke bare hennes bankkonto, men i høyeste grad også den. Den syke Kaja er en kvinne som tar initiativ, hun fører an på den erotiske fronten, og den syke, men svært virile, Vegard Vinsnes lar seg villig forføre.
Liv Køltzows beskrivelse av deres kjærlighetsmøter er forfriskende kontante og rett på sak. Kaja føler seg lykkelig, oppfrisket og lattermild i denne mannens favntak. Hun gjenoppdager sin gamle lidenskap for dansebandmusikk, hun ler av plumpe grovheter, og har glemt både Brahms og Bach, som hun en gang i sin svært borgerlige oppvekst hadde et sterkt forhold til.
Les flere bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon
Et lengre opphold på Kanariøyene forsterker problemene dem imellom, men fører verken til brudd eller styrking av forholdet. Det hele fortsetter å flyte i et avhengighetsforhold med oppturer og nedturer. Liv Køltzow klarer på overbevisende måte å synliggjøre både motet og omkostningene i dette merkelige, men livgivende forholdet.
Kaja Baumgartens oppvekst og gryende forfatterliv får sin del av romanen. Det samme får hennes ikke helt vellykkede ekteskap med arkitekten David, med utenlandsreiser, hjemmeliv og forfatterliv, og etter hvert separasjon og skilsmisse. Liv Køltzow skriver reflektert og ettertenksomt, med overraskende humoristiske innslag. Hun ser for seg Vegard «med uutgrunnelig revefjes, rødt hår, tynne fyrstikkbein og en svær busk av en revehale som gjorde det mulig å manøvrere lynraskt videre.» Når han dør innhentes hun av sorgen.
Det er mange smertepunkter i denne boka, ikke bare de håndgripelige, men også de desperate som næres av den plutselige vissheten om at her kommer din siste sjanse. Som Kaja Baumgarten griper i flukten. Det gir denne romanen en forfriskende nerve og atmosfære.