Skriver krim om jødisk heltinne

«Judisches Geschäft», står det på plakaten politiet har hengt opp i butikken Esters far driver ved Stortorget i Oslo. Det er 26. oktober 1942. Faren har sovet i butikken for å unngå hærverk, og var derfor ikke hjemme da politiet kom dit i morgentimene. Men nå er betjentene på plass i butikken. Føyser Esters far inn i en politibil, og henger opp et nytt skilt med «Stengt (Jøde)» på butikkdøra.

Flyktning

Ester, som er hovedpersonen i Kjell Ola Dahls nye krimbok, «Kureren», ser alt sammen. Samme dag er hun nær ved å avsløres idet hun skal gå runden med illegale motstandsaviser. Ester forstår at hun må flykte. I Sverige kan hun være trygg. Norge er blitt for farlig.

– Arrestasjonen og deportasjonen blir en viktig del av Esters historie, av den hun er, under krigen og 25 år senere. I litteraturen er jøder ofte passive offer. Jeg ville at Ester skulle være aktiv, selv om hun preges av det hun har sett og opplevd, sier Kjell Ola Dahl til Dagsavisen, uten dermed å røpe hva det blir av Ester etter krigen.

– Folk kan ikke deles inn i onde og gode. Alle drives av sine mål og demoner. Det er en ekstra viktig innsikt i krimsjangeren, som kan være veldig klisjéfylt. Det fascinerende er hvordan ting får ulik valør alt etter hvem som opplever dem. Ofte må man velge, og senere i livet konfronteres med valget man tok. Det er en interessant problemstilling i litteraturen, synes jeg.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Døde tidsvitner

«Kureren» kommer i bokhandelen denne uka. Den utspiller seg på tre tidsplan: 1942, 1967 og 2015. Under krigen blir en ung motstandskvinne funnet drept. Både norsk og tysk politi er på saken, uten at den blir løst. Først 25 år senere, i 1967, åpnes mysteriet opp igjen.

– Vi har entret tida der de som opplevde krigen er døde. Da dukker det opp andre historier, sier Dahl.

Han er interessert i krig som krisesituasjon.

– Sannheten har dårlige vilkår i krig. Du må være forsiktig med alt og alle. Angrep og represalier skaper en ekstremsituasjon som interesserte meg. Norge er et lite land. Alle ble berørt av krigen. Alle hadde sine historier, triste eller positive. Og nasjonen har noen store traumer, som jødedeportasjonene. Å forstå krigen er viktig for å forstå Norge i dag, sier Dahl.

Uskyldens 1967

1960-tallet står som kontrast både til krigsårene og nåtiden.

– Det er utrolig hvor lett man blir vant til nåtiden. Folk er like over tid, med samme lyster og behov. Men innpakningen er annerledes. Språk, holdninger, teknologi. 1967 er preget av uskyld og svart-hvitt-tankegang. Samtidig begynner brytningene. Noe er i gjære, sier Dahl