ROMAN
Peter Franziskus Strassegger
«Slutten på flagget vårt»
Cappelen Damm
Adam er stor gutt. Større en lillebror Florian, som ikke forstår noen ting, men som far har sagt at Adam må ta seg spesielt av, nå som det kanskje snart blir krig. Det er tungt arbeid å oppdra Florian. Han tisser i senga nesten hver natt. Dessuten er nesten alt blitt farlig nå. Det er den nye tiden som gjør det. Far kjøper stadig mer mat for å lagre, mor holder bare på med babyen. Adam er modig. Han drømmer om å kjempe for keiseren, mandig og tapper. Om å drepe jugoser, forsvare fedrelandet. Han skulle bare ønske at naboguttene ikke prylte ham så ofte, og at han forsto mer av det far fortalte i skogen, så han slapp å få pryl av ham også.
«Slutten på flagget vårt» er Peter Franziskus Strasseggers tredje roman. Ifølge forlagets presentasjon er forfatteren født i Østerrike, men han er oppvokst på Bryne og bor nå i Oslo, hvor han jobber som psykolog. I 2013 fikk han Vesaas’ debutantpris for «Stasia», i 2015 kom «Før de henter oss», begge til gode kritikker.
Både Østerrike og psykologisk innsikt er viktige stikkord her. Flagget i romanens tittel er rødt-hvitt-rødt, som Østerrikes, og handlingen er lagt til ei lita bygd nær grensa mot det som nå er Slovenia, tidligere Jugoslavia. Derav Adams ideer om å drepe «jugoser», hans frykt for at de gjemmer seg i skogen, og hans fascinasjon for Kaiser Franz Joseph (1830–1916) og andre habsburgere.
Ettersom man leser, faller stadig flere detaljer på plass. Krigen det er snakk om, kan være den slovenske løsrivingskrigen i 1991, den såkalte tidagerskrigen, som innledet ti års voldelig krig i og endelig oppløsning av Jugoslavia. I 1991 hadde Østerrike soldater postert langs grensa mot Slovenia.
Men det kan ta en del tid før alle brikkene faller på plass. Adam er ingen allvitende forteller. Han er en liten gutt, totalt uten oversikt, med manglende forståelse av det han observerer, og rystende mangel på voksne som hjelper ham med å forstå. Ingen trøster Adam. Han er redd, men får bare høre at nå er tida for å være tøff.
Styrken i «Slutten på flagget vårt» ligger i hvor gjennomført Strassegger holder seg til dette perspektivet. I den psykologiske innsikten, det troverdige portrettet av en ni-tiårig gutts drømmer og redsler. Gjennom å servere antydninger, halvkvedet informasjon formidleren – altså Adam – ikke har forstått selv, i stedet for klare fakta, blir det ekstra tydelig hvordan indoktrinering fungerer: Gjennom frykt. Læresetninger. Tilfeldige utdrag fra historien. En gutts brennende ønske om å være bra nok for sin far – selv om faren sett med voksne øyne absolutt ikke gjør seg lojaliteten fortjent. Fortellerperspektivet gjør også leseren til en spesielt aktiv tolker. Spenningen og engasjementet øker idet man selv prøver å finne mening og sammenheng ut fra små hint.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Adam vokser opp i en nasjonalistisk voldskultur med klar hakkeorden og et velvoksent bygdedyr, der barn går på sjølstyr overlatt til hverandre. At han kommer dårlig ut av det, er tydelig. Samtidig tegner Strassegger et varmt og empatisk portrett av storebror Adams kjærlighet til lillebroren. Romanen sveiper innom også andre former for overgrep, og viser hvor farlig det er for barn når de som burde vært deres nærmeste omsorgspersoner svikter. Også konkret – følger av Tsjernobyl-ulykken i 1986 spiller en rolle her; en far som «trenger» datteren på feil vis, en annen.
Språket er enkelt og klart, naivt på en måte som bidrar til å øke Adams autentisitet som mindreårig forteller. Strassegger har levert en svært leseverdig liten roman. Relativt kort, men desto mer tankevekkende.