Reise til hip hopens hjerte

BOK

Jørgen Nordeng

«Full Sirkel»

Cappelen Damm

I den nye TV-serien «Takin Ova» får Jørgen «Joddski» Nordeng og Tungtvann mesteparten av æren for å ha gjort det norske språket gangbart i hip hop. Jeg synes «Ubudne gjesta» hadde vært en like god tittel på serien. Men hva vet vel jeg? Serien er en påminnelse om at hip hop har vært en subkultur med strenge grenser for hva som sømmer seg. Selv om sjangeren lenge også har vært en dominerende retning i popmusikken. Dette er et av hovedpoengene i boka til Nordeng – at ikke alt har vært som vi andre trodde.

«Full sirkel» har undertittelen «Fra gettoen til bygda – og tilbake». Den forteller om hvordan hip hop oppsto i svarte bydeler i USA, men gjorde inntrykk helt til Ørnes i Nordland. Der Noreng fant sin misjon i livet, senere reiste til USA og oppsøkte kildene, og hjem igjen for å skrive bok. «Full sirkel» handler i mindre grad om hans egen karriere, men desto mer om hans musikksyn. Forklart gjennom møter med 21 av de amerikanske hip hop-heltene som har betydd mest for ham. Disse 21 heltene er ikke de som har fått størst oppmerksomhet ellers, verken da eller senere. Dette kunne fort gjort den lange gjennomgangen til en historie for de spesielt interesserte. Dette kompenseres med Norengs ustoppelige entusiasme og kjærlighet til materialet. Fortellingene gir til sammen et godt overblikk over hip hopens utvikling, fram til 1996, siden den stopper da musikken fikk sitt kommersielle gjennombrudd i Norge. En rekke sider med «bonus beats»-sider fanger opp noe av alt de som faller utenfor de 21 utvalgte – også deler av hovedstrømmen i sjangeren.

Ikke alle forbildene var like samarbeidsvillige. Vi får være med på et anstrengt møte med kompromissløse Jeru The Damaja, men også hyggelige møter med Rappin’ 4-Tay, en representant for hallikfigurene i miljøet (uten å egentlig være det, legger vi til). Som Nordeng kommer på god fot med, selv om han ikke tilhører de mest stuerene elementene (amerikaneren altså). Nordeng skriver også at det er vanskelig å sette seg inn i hva ei gruppe som South Central Cartel har vært med på, «for en bygdegutt fra rett ved Nordpolen», men får god kontakt med disse også.

«Min filosofi er å aldri dømme noen jeg ikke har forutsetninger for å sette meg inn i bakgrunnen til. Dessuten er skillet mellom kunstner og kunst en diskusjon jeg ikke er villig til å ta» skriver Nordeng.

Boka er et utmerket innblikk i hip hop som en egen subkultur. Som utenforstående ifølge forfatteren ofte har misforstått. Alle som tror at «Rapper’s Delight» var den første rap-hiten får vite at Sugarhill Gang ikke var ordentlige rappere. Dette er vel en hip hop-parallell til at Bill Haley & The Comets ikke var ordentlige rockere, med dem som stakk av med mest oppmerksomhet til å begynne med. Alle stilarter har sitt.

Også vi som syntes vi fulgte godt med den gangen på 80-tallet, vi skrev om Grandmaster Flash, Run DMC, De La Soul og Public Enemy, men skjønte ikke helt hva dette handlet om. Men det var vi som Nordeng kaller «den eldre rockemafiaen» som styrte presseomtalen i Norge.

På samme måte som «Takin Ova» på TV gjennomsyres boka av understrekninger av hva som var ekte. Engere kretser skal få lov til å markere sitt eget revir. Jeg husker selv hvor rart det var å oppdage at Arrested Developements «Zingalamaduni», et fantastisk album vurdert etter gamle soul/funk tradisjoner, falt utenfor det gode, indre selskapet. «Det var da de som virkelig var inne i rap begynte å se ned på alt som var «alternativt» og «originalt» og omfavnet gangsta-rappen», skriver Joddski. Gangsta-rappen kunne være en prøvelse for mange andre, både ideologisk og estetisk. Men rap trenger ikke å ha noen annen funksjon enn «det å være blodfeit jævla rap», skriver Jørgen Nordeng. Det kommer ikke som noen overraskelse at han både språket og overtalelsesevnene intakt. «Full sirkel» er derfor spennende nok, både for insidere, og nysgjerrige som fortsatt står trygt plassert utenfor.