Annonse
Heidi Sævareid skriver om body suspension i «Slipp Hold». Her henger hun selv i en posisjon som kalles «cannonball». FOTO PRIVAT

Opphengt i smerte

Heidi Sævareid føler seg sjelden så rolig og fri som når hun henger i taket etter kroker gjennom huden. Som hovedpersonen i boka hennes.

Annonse
Bøker

 

– Body suspension er en vei til frigjøring. For meg, for mange andre, og for hovedpersonen i boka mi, sier Heidi Sævareid til Dagsavisen.

Den tidligere Bragepris-nominerte forfatterens nyeste bok for eldre ungdom og voksne, «Slipp Hold», handler om Mari, nitten år. Hun går siste året på videregående, og bor i kollektiv. Samtidig føler hun seg fanget i et destruktivt forhold til en gutt.
– Mari har viklet seg inn i en kjærlighetsrelasjon som, bevisst eller ubevisst, er veldig manipulerende.

Dårlig forhold

Blant annet utsettes hun for gaslighting, altså at den andre vrir og vender på fakta og hendelser slik at hun begynner å tvile på sin egen hukommelse og opplevelse.
– Hovedpersonen i boka gis følelsen av at det er hun som er overdrevent dramatisk, og begynner å bli redd for hvordan hun selv oppfører seg. Det er noe mange i manipulative forhold beskriver, at det ikke er kjærlighet som holder dem der, men redsel for å avslutte det. Mari er på utkikk etter noe som gjør at hun kan bryte med denne situasjonen, sier Sævareid.

Henger i kroker

Det hun finner, er body suspension-miljøet. Body suspension går ut på at utøverne får kroker gjennom huden, og så heises opp etter disse, omgitt av folk som passer godt på sikkerheten. Piercingene er midlertidige, og tas bort etter oppheisingen.
– Jeg driver med yoga og meditasjon. Så leste jeg en artikkel om fellestrekkene mellom yoga, mindfulness og body suspension, og ble interessert. Jeg fikk lyst å skrive om det, men fant fort ut at jeg ikke kunne google meg til hvordan det føles. Jeg måtte prøve selv, sier Sævareid.

Lykke av smerte

Første gangen var hun svært nervøs. Kjente smerten av krokene på vei inn i huden, og både tenkte og sa at dette ikke kom til å gå, at huden ville ryke og smerten slå henne ut.
– Smerte er et signal fra kroppen om at det er fare på ferde. Om man forteller kroppen at det ikke er farlig likevel, frigjøres endorfiner, naturlige lykkehormoner. Jeg visste jo at det ikke var farlig, og man blir tatt veldig godt vare på. Så da jeg ga slipp, kjente jeg meg fri. Helt rolig. Det var ikke vondt lenger, bare godt, sier Sævareid.

Intens opplevelse

Den positive og frivillige konteksten betyr alt.
– Det går an å måle hva som skjer i hjernen under meditasjon. Jeg mener det samme skjer under body suspension. Men man må velge det selv. Det blir ikke mindre vondt eller mer gøy å sy på legevakta av å drive med dette. Jeg har alltid vært en sensitiv person, og ei pyse som ikke liker å se blod. Var tøffere i barndommen, men ble mer pysete i ungdommen. Samtidig er jeg en såkalt «high sensation seeker», altså en som liker intense opplevelser. Da er body suspension perfekt, for det gir sterke opplevelser, men i veldig trygge omgivelser. Jeg har aldri før skrevet noe som har endret meg så mye som denne boka. Ikke nødvendigvis til noe nytt, mer dette at man kommer i kontakt med den man egentlig er, sier Sævareid.

Spesiell innsikt

For sin første ungdomsbok, «Spranget», fikk hun Kulturdepartementets debutantpris og ble nominert til Bragepris. Den er basert på egne opplevelser i en pinsemenighet, og er kritisk til miljøet den beskriver.

– Jeg skrev ikke «Spranget» for å hevne meg, men fordi jeg satt på unik innsikt i et miljø som ikke alle har. Det kan bli veldig god litteratur av å bearbeide opplevelser man har hatt, uten at det trenger å bli privat eller gjelde kun forfatteren av den grunn, sier hun.
 

Annonse