Noveller
Gro Dahle
«Amerika»
Cappelen Damm
Det er en mørk, sorgtung tone i «Amerika», den nye novellesamlingen til Gro Dahle. Den treffer leseren umiddelbart i åpningsnovellen «Golfstrømmen», der en liten familie på tre svinger seg rundt i begeistring ved tanken på at de skal reise til Amerika. Men den lille datteren, Åse, som er fortelleren, klarer bare å tenke på den døde broren.
Gro Dahles lekende, innovative språksjarm er likevel det mest markante trekket også ved denne novellesamlingen, som ved det meste forfatteren rører ved. Ofte kan denne språkgleden skjule eller dempe det triste og dystre, men i «Amerika» er tapet av et barn, av en bror, en tydelig tråd i fortellingene. De 20 enkeltstående novellene har alle den samme fortellerstemmen, de henger sammen i tid og rom.
Det er ikke plott eller karakterer som driver Gro Dahles tekster, men snarere erindringer, minner, refleksjoner, hverdagssituasjoner, møter med mennesker, med dyr og natur. Med valget av det litt ensomme barnet Åse som forteller, blir alt sett og opplevd fra barnets posisjon. En posisjon som forfatteren bruker med stor psykologisk innsikt, oppfinnsomhet og et særdeles klart blikk på voksenlivet.
Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!
Gro Dahle har selv fortalt at hun lener seg på egen biografi i denne samlingen. Hun tilbrakte noen oppvekstår i USA. Men reisen og det nye landet er først og fremst kulisser og rekvisitter i noveller som handler om ensomhet, sorg og desperasjon, men også om ungdommelig opposisjon, om mye sinne og om gryende vennskap.
Den lille jenta Åse er en mester i å tolke og utforske sine foreldres sinnsstemning og humør. Hun leser faren og moren bare ved å betrakt hendene deres, måten de sitter på, øynene og munnen.
Selv er hun blitt flink til å leke «være glad leken», men plutselig kan raseriet ta over og hun blir den slemme ungen. Eller hun begynner å gråte helt plutselig, tilsynelatende uten grunn. Særlig forholdet til faren er i noen av novellene skrevet fram med stor følsomhet for smertepunktene i familiens liv. Slik kan hun skrive om den tause faren: «Som skåret i tre, som hugd fram fra en stein. Og blikket hans. Det fjerne vannblå blikket, som om det var et helt Atlanterhav der inne, som om det var mulig å se helt til Nordpolen».
Og hele tida er den døde broren der: «Jeg satt med bilbeltet over brystet som et bandolær. Mellom oss satt broren min. Vi snakket ikke om ham. Vi snakket aldri om ham. Men han var der.»
«Amerika» har fått betegnelsen noveller, men boka kan leses som en sammenhengende fortelling om en familie som kommer til et nytt land, med en i dobbelt forstand tung bagasje. De lever et hverdagsliv i et helt nytt hus, sorgen preger hver enkelt av dem, selv om den aldri uttrykkes.
Gro Dahle klarer å balansere dette stoffet på en fin måte. Det fremmede både forsterker og skaper avstand til familiens problemer. Gjennom Åses blikk og stemme får både de gode og de vonde følelsene spillerom, raseri og desperasjon får slippe fram. Det amerikanske samfunnet er der som bakgrunn og kulisse, den gule skolebussen, naboen med en revolver på nattbordet, søtpotetene til middag, utflukten til Everglades i Florida og mangelen på grantrær.
Men også gleden over vennskap og gryende forelskelser finnes, det hele sett og beskrevet i Gro Dahles uforlignelige, originale prosa.