Bøker

... og troll til kjerringer

Helten er sympatisk, settingen original og plottet velkonstruert i Øistein Borges debutkrim. Bare synd at alle kvinnene er vandrende klisjeer.

Dagsavisen anmelder

KRIM

Øistein Borge

«Den syvende demonen»

Font forlag

«Det var ingenting i veien med intellektet hennes, men bak det vakre ansiktet, den formfullendte kroppen og de utsøkte gevantene var det permafrost. Damen hadde empati som en saltvannskrokodille og omtrent samme appetitt på menn. Eller mer presist: menn med posisjon. [ ...] Hun ble [hans] heroin. Vanedannende og nedbrytende farlig».

Slik introduseres en av de sentrale karakterene, Ella Krogh Sars, i Øistein Borges debut som forfatter for voksne. Det er en morsom beskrivelse. Særlig krokodillebildet fungerer, med humoristisk snert. Og selv om sammenligningen mellom en vakker kvinne og narkotika er mange hakk mindre nyskapende enn reptilet, får også det passere. Ella er en ekte femme fatale, så mye er veldig tydelig.

Ella er dessuten datter av Axel Krogh, en aldrende kjøpesentermogul av den konservative skolen. Krogh har trukket seg tilbake fra mye av forretningsdriften, og tilbringer nå tida i sin Sverre Fehn-tegnede luksusvilla på den franske rivieraen. Før han myrdes, allerede i romanens første kapittel.

Av hvem? Det blir det opp til kriminaletterforsker Bogart Bull å avdekke. Han er nylig blitt barnløs enkemann idet kona og datteren ble drept i en front-mot-front-kollisjon, der sjåføren i den motgående bilen var en Bull hadde fengslet. Bull har prøvd å drikke bort sorgen, men er nå tørrlagt og sendt til utlandet for å være norsk politis mann i et internasjonalt politikorps der etterforskerne skal ta seg av drap på egne landsmenn på fremmed jord.

Bull gjør godt arbeid. Han er sympatisk helt, arbeidsom og lett å like. Samarbeidet med det franske og etter hvert spanske politiet går befriende lett. Det er deilig å lese en politikrim der krangel mellom ulike seksjoner i politiet ikke er noe utbrodert hovedpoeng, og hvor tjenestemenn fra land lenger sør for en gangs skyld ikke framstilles som late og inkompetente klovner. Politiet her er dyktige fagfolk med samarbeidsevner på tvers av nasjonalitet.

Parallelt med at etterforskningen av drapet på Krogh og stadig flere andre ofre skrider fram, får leseren innblikk i en historie som utspilte seg for 90 til 75 år siden, med kunstnerne Munch og Matisse, samt diverse franske motstandsfolk og tyske nazister, i rollene. Etter hvert blir det klart at motivet for noen av mordene viser seg å ligge gjemt i krigens dager.

Det fungerer. Øistein Borge har konstruert et spennende plott, og doserer ut nye fakta i passende porsjoner. Leseren lurer og tipper og antar, men blir lurt. Innimellom krydrer Borge teksten med artige bilder à la den uempatiske krokodillen i innledningen, men stort sett er dette streit normalprosa, uten altfor mange blemmer. At handlingen er lagt til et annet land gir også et friskt løft.

Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon

Problemet er typene. Eller rettere sagt damene. Kvinn-folkene og kjerringene. I «Den syvende demonen» fins det ikke en eneste hyggelig og kompetent dame. Femme fatalen Ella er allerede nevnt. Resten er sleipe honningfeller, gamle sladrekoner, utro forførersker eller sjalu hevnersker, alle med menn som offer. Eneste unntakene, «madonnaene», er Bogart Bulls kone, og en ung kunstners vakre kjæreste. Men de er begge døde, uten en eneste replikk.

Én femme fatale går greit. Det ligger i krimsjangeren, hvor persongalleriet ofte er stort, at mange av karakterene forblir kjapt rissede typer, uavhengig av kjønn. Men i «Det syvende demonen» er skildringen av alle kvinnene så endimensjonal at den skjemmer helhetsinntrykket. Har man først lagt merke til det, kan man ikke se forbi rekka av kvinneklisjeer forfatteren stiller opp. Det gir en ufrivillig komisk, vagt irriterende effekt. Noe som er synd, for «Den syvende demonen» er ellers en over gjennomsnittlig god krimdebut. Dersom Bogart Bull i neste bok treffer på en dame eller to som ikke verken lyver eller bedrar, og som til og med kan tenke, ligger alt til rette for at dette kan bli en glitrende krimserie.