ROMAN
Pedro Carmona-Alvarez
«Bergen ungdomsteater»
Kolon
En ny roman i den lange rekka romaner om vanskelig ungdomstid. Attpåtil er en oppfølger, midterste bind i en trilogi. På papiret lyder kanskje ikke «Bergen ungdomsteater» spesielt forlokkende.
Men presentasjonen bedrar. Pedro Carmona-Alvarez har komponert en drivende god roman, like poetisk som den er klok. Den kombinerer med letthet skildringer av det spesifikke, av en mer og mindre normal norsk ungdomstid i Bergen på åttitallet og Los Angeles på tidlig nittitall, med det unike i hvert liv, hvert individs opplevelse av første gang. Den er like god, kanskje bedre enn «Og været skiftet og det ble sommer og så videre», som vant P2-lytternes romanpris, men kan også leses frittstående, uten «Og været ...» først.
Forrige roman sentrerte rundt norske Kari og amerikanske Johnny, som hadde mistet to døtre og fått Marita nesten som et substitutt. Forholdet røk. Johnny dro hjem til USA, og Kari ble igjen med sorg og rus. Denne boka starter i 1982, idet Kari flytter til Bergen med Marita på slep. Hun savner pappaen sin. Voldsomt. Og Karis rus, hennes behov for å være venninne i stedet for mor, gjør ikke livet lettere for datteren. «Blikket var borende, bedende, som om livliner var blitt skutt fra pupillene hennes og inn i mine», tenker Marita idet nok en moderlig fyllekule ender i rørete prat om de døde søstrene.
Vekselvis med Maritas historie, som gjenfortelles i retrospekt, blir vi kjent med to gutter. Johannes har hatt en rik, privilegert oppvekst med interesserte foreldre. Andreas’ tvillingbror døde i magen, og moren fikser ikke sorgen. Han blir et utagerende barn, en tøff ungdom. Både Johannes og Andreas skal blir sentrale i å elske Marita bort fra hennes bristende barndom – og hun fra deres.
Epoken tro møtes de i Natur og Ungdom, på leir, på teater, og som ambisiøs ungdom av alle generasjoner, både fyller og skaper de sine arketypiske ungdomsroller: Ta Johannes, i rollen som den svartkledde unge mannen, han som poserer med en bok på skolen og «vil at et lys skal skinne på ham». Eller Marita, løvetannbarnet som oppdager at «ungdomstiden venter som et livet monster under sengen, og en natt våkner jeg opp og vil gni meg inntil alt», hun som foredles av Johannes, men speiler seg i Andreas.
Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon
Carmona-Alvarez strør poetiske gullkorn over teksten, samtidig som han forankrer den klart i konkrete historiske hendelser, med rasetøyene i Los Angeles i 1992 som klimaks. Resultatet er strålende romankunst. Og heldigvis bare bok nummer to i en trilogi.