NOVELLER
Marie Aubert
«Kan jeg bli med deg hjem»
Oktober
Det er unge mennesker som akkurat har trådt over terskelen til voksenlivet som snakker i disse novellene. Ofte med en undertone av desperasjon og sårhet. Unge kvinner på jakt etter en mann å dele livet med, trøtte mødre med hylende spedbarn som lengter etter gnisten som plutselig ble borte, en nyseparert mann som skal takle å være alenepappa for en tverr skolejente som dras mellom lojaliteten til begge foreldrene. Og en mann som bare vil ha et eventyr på si, men får noe mer.
Marie Aubert stiller med et skarpt, psykologisk blikk for sosiale situasjoner, og en spesiell sans for alle fristelsene i denne vaklende perioden i livet da så mye står på spill. Karakterene i novellene klarer ikke å være fornøyd med det de har, er ikke tilfreds med kjærligheten når den skal prøves ut mot hverdagens gudsjammerlige rutiner. De må teste ut seg selv, desperate etter ny anerkjennelse, nye blikk med begjær i. De sårer andre og skaper kaos i eget liv, og oppdager for sent at alt har en pris.
Disse vanskelige og kompliserte problemene og følelsene klarer Marie Aubert å vise fram i overraskende og treffende situasjonsbilder. Hun skriver presist og lett, med fine, avslørende dialoger. Ofte med forbløffende vendinger som åpner fortellingen mot nye innsikter.
Boka inneholder ni noveller. De fleste av dem er jeg-fortellinger, og mange av dem beveger seg mot situasjoner der skamfølelse, anger og tristhet er resultatet av sterke og forvirrende lengsler. Åpningsnovellen «Bare gjør det» er symptomatisk. En ung kvinne som skamløst trygler en mann om å bli med hjem, og som hengir seg til erotikk på grensen av vold. «Jeg fant ikke helt ut om jeg likte det», heter det. Mange år senere ser hun seg tilbake og tenker på «fyren jeg lurte meg selv med».
Det er mange unge mennesker i denne novellesamlingen som føler at de lurer seg selv, eller klamrer seg til falske håp. Som i den nesten hjerteskjærende «Utrolig kul dame», som handler om kvinnen som begjærer en mann som nettopp har forlatt kone og barn, og som kanskje helst bare vil ha en uforpliktende opplevelse. Hun derimot ønsker seg noe mye mer. Lett og elegant turnerer Marie Aubert denne tematikken, med en overraskende avslutning. I novellen «Gammelt ektepar» utforskes lignende følelser, også der med samme elegante timing for dramatisk teppefall.
[ Les mer om bøker på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Her er også ekteparet som etter mange barnløse år har bestemt seg for å adoptere, og nå endelig er på plass et sted i Sør-Amerika for å hente barnet på barnehjemmet. Det er ikke vanskelig å bestemme seg for den lille gutten, men ektemannen ville kanskje egentlig helst adoptert den større bråkete jenta. Vanskelige følelser og konflikter kommer opp til overflaten, og Marie Aubert setter ord på dem. Hun lager rom i teksten for ubehaget og det skambelagte.
«Kan jeg bli med deg hjem» er blitt en novellesamling med lang ettersmak.