Annonse
Opplaget er nær doblet siden i fjor, men også i år er «Juleroser» utsolgt mange steder. Men ikke alle, lover redaktør Herborg Kråkevik. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Nå vil alle lese lange julehefter

«Juleroser» har ligget en måned øverst på bestselgerlista, og «Hellig jul» er utsolgt fra distributør. Fordi vi trenger det, tror Herborg Kråkevik.

Annonse
Bøker

I hele desember har «Juleroser» ligget helt øverst på bestselgerlista for skjønnlitteratur. Helt siste uke har det riktig nok dalt litt på lista, kanskje rett og slett fordi mange utsalgssteder er tomme for det litterære juleheftet. Men også i år kan Herborg Kråkevik gå inn i jula i trygg forvissing om at hun er redaktør for en stor, og kanskje litt uventet, suksess.

– Jeg er kjempeglad! Eneste skåret i gleden nå, er at folk tror at «Juleroser» er helt utsolgt. Det er ikke det. Opplaget som gikk til bokhandlerne er tomt, men hos kiosker og dagligvarer skal det være blader igjen. Jeg får masse meldinger om folk som har besøkt tre Kiwi-butikker, to Coop-er og to Narvesen-kiosker før de endelig fikk sikret seg et eksemplar. De fins der ute! sier Herborg Kråkevik til Dagsavisen.

Dronning Sonja

Opplaget i år var på 70.000 hefter. I fjor var det på 40.000, som også ble kjapt utsolgt landet over. I år som i fjor har «Juleroser» skjønnlitterære tekster i ulike sjangere, samt utvalgt bildekunst. Sverre Malling har tegnet omslaget, dronning Sonjas fotografier har vært inspirasjon for en nyskrevet tekst av Kim Leine, og blant bidragsyterne ellers finner vi blant annet Anne B. Ragde, Vetle Lid Larssen, Helge Torvund, Kolbein Falkeid, Håkon Gullvåg, Marianne Heske og Theodor Kittelsen.

– Noen spør vi om de kan løse en veldig spesifikk oppgave, som da vi ba Kim Leine skrive til dronningens bilder. Ellers vet vi jo hva folk er gode til, hvilke ord som kanskje kan trigge dem. Noen av bildene er nylaget, andre er ting jeg har sett og tenkt vil passe, sier Kråkevik, som allerede er godt i gang med arbeidet med neste års hefte.

Økt konkurranse

Med «Juleroser» har hun gjenopplivet en gammel tradisjon. Fra slutten av 1800-tallet fram til mellomkrigstiden var litterære julehefter vanlige. Så døde de ut. I fjor var nye «Juleroser» alene i sjangeren. I år har Herborg Kråkevik og Samlaget fått konkurranse av minst tre andre lesehefter, av Gyldendals «Julefortellinger», Rivertonklubbens «Julekrim» og Vårt Land Forlags «Hellig jul».

– Vi er bare stolte av at andre kommer etter. Det rare er at det var sånn i 1882 også. Første «Juleroser» kom i 1881, året etter kom det ganske mange andre hefter. Så her følges tradisjonen! sier Kråkevik.

Rent kristelig hefte

Inkludert tradisjonen med utsolgt førsteopplag for et nytt hefte. Nykommeren «Hellig jul», som Vårt Land Forlag står bak, ble trykket i 41.000 eksemplarer. Nå er distributøren og flere utsalgssteder for lengst tomme for heftet, som har et kristelig innhold.

– På et loppemarked fant jeg noen nydelige gamle julehefter fra mellomkrigstiden, store og påkosta med preging og greier. Jeg fikk lyst å lage noe lignende. I Vårt Land Forlag konkluderte vi egentlig med at det ville koste for mye, ikke minst i distribusjon. Men så, rundt påsketider, kontaktet Egmont oss og spurte om vi var villige til å lage et julehefte med kristelig innhold. Med distribusjonen i orden, var det bare å sette i gang, sier Olav Egil Aune, redaktør for heftet. Ikke kristelig nok

«Hellig jul» er og skal være et hefte om det kristne julebudskapet.

– Bestillingen fra Egmont var «så kristelig så mulig». Første utvalget vi gjorde ble avvist fordi det ikke var kristelig nok. Veldig morsomt! sier Aune.

Heftet starter med Juleevangeliet. Så følger en miks av nye og klassiske tekster, salmer og intervjuer. Laura Djupvik, Bjørn Sortland og Arne Berggren har alle skrevet noveller.

– Tekstene berører tro og moral på ulike vis, og er ment å være kristen inspirasjon. Alle vi spurte sa ja, sier Aune.

Behov for tro

At et julehefte med tydelig kristelig profil blir revet bort i butikkene, overrasker ham kanskje litt. Men egentlig ikke:

– Det er mer lengsel enn vi tror der inne, det er jeg ganske sikker på. Vi lever i det som kanskje er det mest sekulære landet i verden. Men det med tro klarer vi ikke å utrydde. Jeg tror det er et reelt behov i et merkelig ullent samfunn. Jeg er ikke i et eneste selskap og forteller hvor jeg jobber, uten at resten av kvelden kommer til å handle om tro, sier han.

En rolig pause

Også «Juleroser» har innslag som berører kristen tro og tematikk. Men også mange som på ingen måte gjør det. Herborg Kråkevik forklarer suksessen slik:

– Jeg tror det er bruk for noe man kan sette seg ned med og rose seg ned med. Man kan jo bla fort gjennom, men skal man lese noe, krever det faktisk litt tid. Her er en del lange historier. Ingenting digitalt, ingenting som skal lastes ned på nettet. Jeg tror vi trenger slike pusterom. «Juleroser» er, tross lav pris, et påkostet kunstverk, med høy papirkvalitet og kunst man kan nappe ut. Det skal være et bredt hefte, som favner alle typer mennesker. Jeg pleier å tenke at alle, fra bonden i Jondal til litteraturviteren på Blindern, skal finne noe de liker, sier Kråkevik.

«Julehistorier»

Red: Audun Vinger og Harald Fougner

Gyldendal/Egmont

Arbeidstittelen til dette heftet var «Julenevroser». Det preger tekstene. Ingrid Espelid Hovig forteller om desperate folk som ringer henne julaften når de har ødelagt julematen. Lars Mytting skriver om gaveåpning, og Johan Harstad om å hate jula. Andre: Tor Åge Bringsværd, Cecilie Enger, Heidi Linde, Sturla Haugsgjerd, Hanna Dahl, Thor Grotaas, Chirag Patel, Lars Lillo Stenberg, Sigbjørn Obstfelder, Øyvind Holen og Tore Strand Olsen, Alexander Schau og Thomas Aune Håvard, Nyhus og Eirik Kydland.

«Julekrim»

Red: Tom Egeland

Rivertonklubben/Egmont

Det er ikke jula som varer helt til påske, men omvendt, i dette heftet som hilser grøssende god jul «fra Norges beste krimforfattere». Bidragsytere er den aldri hvilende redaktør Tom Egeland, dessuten Unni Lindell, Anne B. Ragde, Kurt Aust, Karin Fossum, Jørn Lier Horst, Hans Olav Lahlum, Thomas Enger og Knut Nærum. Totalt sju nyskrevne og tre klassiske noveller. Nils Nordberg har dessuten skrevet en artikkel om krimnovellens historie.

«Juleroser»

Red: Herborg Kråkevik

Samlaget/Egmont

«Hellig jul»

Red: Olav Egil Aune, Elin Krogedal og Hans Ivar Stordal

Vårt Land Forlag/Egmont

Se intervju.

Annonse